Regress

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Regress

Regress innebærer en tilbakesøking av selskapets erstatningsutbetalinger hos den som har forvoldt skaden. Det skal alltid fremmes regresskrav dersom et rettslig grunnlag for dette foreligger.

Det er det enkelte selskap som er part i saken og som må fremme regress dersom dette er mulig. Regressaker av prinsipiell karakter, saker hvor mange parter er involvert og regressaker som fører til rettssak skal alltid forelegges Norsk Naturskadepool. Styret i Norsk Naturskadepool og styret for Statens naturskadefond har begge fattet vedtak om at regress skal gjennomføres dersom det er grunnlag for det.

Vær oppmerksom på foreldelsesreglene i regressaker.

For å kunne fremme et slikt krav må følgende betingelser være tilstede:

  • Skadevolder må være erstatningsansvarlig for den skaden han har voldt
  • Selskapet må ha hjemmel for å søke regress

Selskapets saksbehandler må vurdere regresskravets størrelse sett i forhold til kostnadene ved å forfølge kravet.

Selskapets krav må omfatte alle selskapets kostnader i skadesaken inklusive renter.

Hovedregelen i norsk rett er at skadevolder først blir erstatningsansvarlig dersom han har utvist uaktsomhet (subjektivt ansvar/skyldansvar/kulpa). Gjennom domstolspraksis er det imidlertid også utviklet områder der det statueres erstatningsansvar uten at det er noe å bebreide skadevolder (objektivt ansvar).

Det finnes en rekke lovbestemmelser og avtaler som regulerer ansvaret. De mest aktuelle i naturskadesammenheng er:

  • Produktansvarsloven
  • Vannressursloven (og tidl. vassdragsloven)
  • Forurensingsloven
  • Lov om håndverkertjenester
  • Bustadoppføringslova
  • Plan- og bygningsloven
  • Avtaler mellom selskapene som påvirker regressaken
  • Avtaler mellom partene som påvirker regressaken (f.eks. engasjement av under- og sideentreprenører)
  • Forsikringsavtaleloven §§ 4-9 og 7-6

Oppramsningen er ikke uttømmende.

Vær oppmerksom på at:

  • det må være en viss forbindelse mellom handlingen og skaden (årsakssammenheng)
  • det går en grense for hvilke tap og skader som er erstatningsbetingende (adekvans)
  • det må vurderes om skaden er en påregnelig følge av den skadevoldende handling
  • det må vurderes om det foreligger et økonomisk tap (dette kravet er absolutt)

Vær oppmerksom på begrensninger i erstatningsadgangen hvor det foreligger forsikring, jf skadeserstatningsloven § 4-2, nr. 1:

"I det omfang det er på det rene at en skade kan kreves dekket av forsikring for tingskade eller annen formueskade, kan den skadelidte bare gjøre gjeldende sitt erstatningskrav mot den ansvarlige skadevolder dersom skaden er voldt:

  1. ved forsett eller grov uaktsomhet av den ansvarlige selv eller
  2. i hans yrke, ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet."

Vær oppmerksom på at selskapets hjemmel for å søke regress står i skadeserstatningsloven

§ 4-3: "I den utstrekning selskapet ved forsikring for tingskade eller annen formueskade har betalt erstatning til skadelidte, kan det kreve regress hos den ansvarlige skadevolder så langt skadelidte kunne ha krevd erstatning hos skadevolderen etter § 4-2."

Kommunene har en sentral rolle som regulerings- og godkjenningsmyndighet. Det er særlig tre faktiske situasjoner som har betydning for vurderingen av regress mot kommuner. Dette gjelder regulering og godkjenning av bygging i:

  • skredutsatte områder
  • flomutsatte områder
  • stormfloutsatte områder

Kommunene kan bli pålagt ansvar både ved manglende undersøkelser og ved manglende hensyntagen til potensiell fare for naturskade. I visse situasjoner kan kommunene ha prioritert lettilgjengelige og rimelige utbyggingsområder uten å legge tilstrekkelig vekt på faren for naturskade.

Selskapene må også vurdere mulig regress mot "andre" ansvarlige tredjemenn enn kommuner. I forhold til aktørene er det tre forskjellige ansvarsgrunnlag som er aktuelle:

  • uaktsomhetsansvar
  • lovfestet objektivt ansvar
  • ulovfestet objektivt ansvar

Se for øvrig betenkning fra advokatfirma Arntzen de Besche AS om "Ansvar for skader forårsaket av vann- og kloakkverk".

2 øvrige artikler
Regress i relasjon flom som naturulykke

Generelt