I en rekke vassdrag er isgang et naturlig fenomen i samband med islegging og isløsning. Slik isgang er påregnelig og medfører sjelden skader av betydning.
Ekstraordinære isganger skyldes sterkt vekslende temperaturforhold. Ismasser kan komme i bevegelse, flyte ut over elveprofilet og forårsake skade på forsikrede ting.
Ismasser kan også tette igjen elveløp, slik at det oppstår skader ved oversvømmelse. Her er det behov for sakkyndig uttalelse, bl.a. må det klargjøres om isgangen kan skyldes menneskers inngrep i vassdraget. Nødvendig materiale for vurdering av skadene vil ellers variere fra sak til sak.
Skader ved isgang er ikke naturulykke og kan ikke avregnes Norsk Naturskadepool.
Dersom isgangen fører til at vannstanden stiger fordi det dannes en "ispropp" og dette fører til oversvømmelse, anses årsaken som naturulykke ved flom, og skaden kan avregnes Norsk Naturskadepool.
For abb. i Lovdata:
1. Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-12-07. NSN-2011-13301
Naturskadeforsikringsloven.
Spørsmål om skade på en flytebrygge direkte skyldes naturulykke, jf. lov om naturskadeforsikring §1 første ledd.
Ankenemnda finner det ikke sannsynliggjort at skaden direkte skyldes storm.
Ankenemnda mener at skaden skyldes at vind har presset isen mot bryggen. Isgang er ikke en
erstatningsbetingende naturskade.
Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda.
2. Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-12-07. NSN-2011-11622
Naturskadeloven.
Spørsmål om diverse skader direkte skyldes naturulykke, jf. lov om sikring mot og erstatning for naturskader §4 første ledd. Ankenemnda finner det ikke sannsynliggjort at skadene skyldes erstatningsbetingende flom. Ankenemnda mener at skadene
skyldes nedbør, men finner ikke at det foreligger slike «særlige forhold» som tilsier at det gis
billighetserstatning, jf. naturskadeloven §4 annet ledd.
Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda.
3.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-12-07. NSN-2011-10274
Naturskadeforsikringsloven.
Spørsmål skade på en trebrygge direkte skyldes naturulykke, jf. lov om naturskadeforsikring §1 første ledd. Ankenemnda finner at skaden på bryggen skyldes en kombinasjon av isgang, høy vannstand og svak konstruksjon (råteskader).
Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda.
4.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-12-07. NSN-2011-8567
Naturskadeforsikringsloven.
Spørsmål om skader på en brygge direkte skyldes naturulykke, jf. lov om naturskadeforsikring §1 første ledd. Ankenemnda finner det ikke sannsynliggjort at skaden direkte skyldes storm. Ankenemnda mener at skaden skyldes bølger og is som traff bryggen i forbindelse med at det blåste kraftig.
Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda.
5.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-06-22. NSN-2010-12751
Naturskadeloven.
Spørsmål om skade på kai/-moloanlegg og en forstøtningsmur direkte skyltes skred, jf. naturskadeloven §4 første ledd. Ankenemnda
finner det ikke sannsynliggjort at skadene direkte skyldes skred. Ankenemnda finner for øvrig grunn til å påpeke at store deler av skadene kunne vært forsikret under en alminnelig forsikringsordning.
Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda.
6.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-03-17. NSN-2010-10287
Naturskadeloven.
Spørsmål om skade på en trebro direkte skyldes flom, jf. naturskadeloven §4 første ledd. Ankenemnda finner det ikke sannsynliggjort at skaden direkte skyldes flom. Ankenemnda finner at skaden skjedde ved at isflak som kom med elven traff et brokar. Isgang er ikke en erstatningsbetingende skadeårsak. Ankenemnda finner heller ikke at det foreligger slike «særlige forhold» som tilsier at det gis billighetserstatning, jf. naturskadeloven §4 annet ledd.
7.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2010-12-06. NSN-2010-10353
Naturskadeloven.
Spørsmål om oppreisning for oversittelse av meldefrist, jf. naturskadeloven §7. Skaden ble meldt mer enn tre måneder etter at den oppstod. Ankenemnda fant ikke at det forelå særlige grunner som ga grunnlag for oppreisning.
Klagen ble ikke tatt til følge av Ankenemnda.
8.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2010-03-18. NSN-2009-17073
Naturskadeforsikringsloven.
Spørsmål om skade på frittliggende brygge skyldes «stormflo», jf. naturskadeforsikringsloven 1 første ledd. Ankenemnda fant at skaden skyldes at is var blitt presset mot bryggen som en følge av økt vannstand i fjorden, uten at økningen i vannstand kunne føres tilbake til stormflo.
Klagen ble ikke tatt til følge.
9.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-09-16. NSN-2009-8736
Naturskadeloven.
Meldefrist. Spørsmål om oppreisning for fristoversittelse, jf. naturskadeloven §7 annet punktum. Fondsstyret hadde nektet erstatning med henvisning til at skaden var meldt for sent. Ankenemnda fant at skaden var meldt for sent og at det heller ikke var grunnlag for å gi oppreisning for fristoversittelsen. Det ble vist til at skadelidte hadde full tilgang til eiendommen og skadestedet i perioden, og at det ifølge vedlagte bildemateriale ikke trengtes svært lav vannstand
10.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-09-16. NSN-2009-6595
Naturskadeforsikringsloven.
Spørsmål om skade på brygge skyldes naturulykke, jf. naturskadeforsikringsloven §1 første ledd. Forsikringsselskapet avslo dekning fordi skaden ikke skyldes en naturulykke. Ankenemnda fant at skaden skyldes isgang. Isgang er ikke en erstatningsbetingende naturskade.
Klagen ble ikke tatt til følge.
11.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-06-05. NSN-2009-832
Naturskadeforsikringsloven.
Spørsmål om skade på brygge og plen var forårsaket av naturulykke, jf. §1 tredje ledd. Det oppsto skade på brygge og plen i hage som følge av høy vannstand og vind. Forsikringsselskapet la til grunn at det ikke hadde vært vind av storm styrke på skadetidspunktet, slik at skaden ikke var dekningsmessig i henhold til §1. Ankenemnda innhentet nye opplysninger og fant at det var en flomsituasjon på stedet på skadetidspunktet.
Klagen tatt til følge.
12. Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-02-27. NSN-2006-3176 (P-vekt: 0:00)
Naturskadeloven.
Spørsmål om begrepet «eier» etter §3. Flom og isgang forårsaket skade på setervoll. Skadelidte hadde allmenningsrett til den skadede setervollen, som lå i statsallmenning. Fondsstyret avslo erstatning under henvisning til at det er eier av det skadede objektet som har krav på erstatning, og at skadelidte ikke var reell eier av arealet. Ankenemnda opprettholdt avslaget.
Klagen ikke tatt til følge.