Med erstatningsbetingende flom i vassdrag forstås i naturskadesammenheng en situasjon der ekstraordinær nedbør/sterk snøsmelting fører til unormalt høy vannstand med skadevoldende oversvømmelse. Dette betyr at vassdraget går utover sine bredder.
Dette er hovedregelen for definisjonen av flom.
Vær oppmerksom på at begrepet flom kan ha flere betydninger. I denne håndboken brukes begrepet flom i betydningen naturulykke, jf. naturskadeforsikringslovens § 1, det vil si i samsvar med definisjonen av flom nedenfor. Begrepet flom kan også bety stor vannføring, men uten at det nødvendigvis betyr at vassdraget går over sine bredder.
Flom kan generelt inndeles i to typer:
Det er en nødvendig forutsetning at vannføringen er uvanlig stor, for at tilstanden skal kunne betegnes som flom ved naturulykke.
Som flom regnes også situasjoner der det dannes en «ispropp» (opphopning av is som vassdraget fører med seg) og dette fører til flom (vassdraget går over sine bredder).
Det er også flom om skred tilstopper vassdraget og dette fører til flom.
Med vassdrag menes alt stillestående eller rennende overflatevann med års sikker vannføring, også for kunstige vannløp, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes vannløp uten års sikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene. Som vassdrag regnes også kunstige vannløp med års sikker vannføring, unntatt ledninger og tuneller, og kunstige vannmagasiner som står i direkte forbindelse med grunnvannet eller et vassdrag, jf. vannressursloven § 2.
Dersom vannstanden i et vassdrag er høyere enn laveste nivå i bygning og vannet trenger inn i bygningen, erstattes skaden, og selskapet kan avregne erstatningsutgiftene mot Norsk Naturskadepool. Dette gjelder både om flomvannet kommer inn gjennom rør eller terreng.
Se eksempler:
Når vannet står høyere enn laveste gulv, aksepteres skaden som flom.
NB! For begge eksemplene over gjelder: hovedregelen for å kunne avregne vann inn i bygningen fra grunnen som en flomskade, er at vassdraget samtidig har gått over sine bredder. Hvis vassdraget ikke har gått over sine bredder, skal takstrapporten inneholde dokumentasjon for vassdragets normalvannstand, faktiske flomvannstand og laveste gulv. Se eventuelt Høydedata.no.
Hvis vannet trenger inn i bygningen uten at vassdraget går over sine bredder, skal takstrapporten i tillegg inneholde opplysninger om de topografiske forholdene.
Det er også erstatningsbetingende flom når ekstraordinær, naturlig avrenning danner villbekker i skrånende terreng. Det forutsettes at situasjonen medfører ekstraordinær skade.
Villbekker karakteriseres av at vannet ikke kommer fra et vassdrag. Vannet skyldes derimot ekstreme nedbørmengder, eventuelt i kombinasjon med snøsmelting, og det dannes nye bekker i uberørt og skrånende terreng.
Dyrket mark er ikke uberørt terreng. Overflateavrenning fra dyrket mark gir derfor ikke villbekker.
Vann i stor hastighet følger naturlige fordypninger i terrenget eller graver seg nye løp. Vannet graver ofte i terrenget, kan treffe vei eller dyrket mark på sin vei og kan i noen tilfeller endre grunnen ved betydelige masseforflyttelser. Villbekker setter vanligvis tydelige spor i terrenget.
Det er tre hovedkriterier for villbekk:
Villbekker oppstår kun i skrånende, uberørt terreng - ikke på flat mark. Resultatet av villbekker er betydelige masseforflytninger i grunnen før vannet – og eventuelt massene som vannet fører med seg – treffer skadet objekt.
Overflatevann som blir stående på flat mark, er ikke villbekk.
Vassdrag som går over sine bredder og graver nytt løp, er flom – ikke villbekk.
Med erstatningsbetingende nedbør relatert til begrepet flom, legges til grunn nedbør som regn. Inntreffer nedbøren på mark dekket av is eller større snømengder, må dette hensyntas individuelt.
Overflateavrenning utover dette, anses ikke å falle inn under begrepet villbekk. Slikt skyldes ofte manglende drenering, feil arrondering, utilstrekkelige systemer for avledning av vann, barfrost o.l. som medfører at vannet ikke trenger ned i grunnen.
Opplysninger om nedbørsmengder/-intensitet skal innhentes av takstkonsulenten og være en del av takstrapporten.
Ved flom er det karakteristisk at vannet er eller har vært i bevegelse. Vann som bare samler seg i fordypninger i terrenget etter nedbør, gir ikke en flomsituasjon.
Skader ved "isgang" er unntatt. Dersom isgangen fører til at vannstanden stiger fordi det dannes en "ispropp" og dette fører til flom, vil skaden likevel dekkes som naturulykke.
Veigrøfter og stikkrenner går ofte helt eller delvis tette på grunn av kvister og annen tilgroing, og fordi rister foran inntak ikke blir rensket opp. Når disse løpene går fulle og over sine bredder ved sterk nedbør på grunn av slik tiltetting eller underdimensjonering, skyldes den skade som vannet forårsaker ikke direkte naturulykke. Slike grøfter er ikke vassdrag, men akutt oversvømmelse kan oppstå under ekstraordinære forhold. Dette er en av flere grenseganger som gjør takstoppdraget så viktig – at skaden gås opp til kilden for hendelsen. Som hovedregel skal skader som følge av oversvømmelse fra stikkrenner ikke aksepteres som oppstått ved naturulykke.
De samme problemene oppstår også i vassdrag ved tette eller for dårlig dimensjonerte rør (kulverter), bekkelukkinger, ved fangrister, gjennomføringer i vei osv.
Årsaken til at det i mange av disse tilfellene oppstår skader, er ikke den store vannføringen, men menneskers "dårskap" pga. mangler ved dimensjonering, vedlikehold, opprenskning osv. Slike skader faller også utenfor flombegrepet.
Det kan tenkes situasjoner der vassdraget dokumentert har gått over sine bredder oppstrøms en kulvert. Dersom kulverten ikke er primærårsak til oversvømmelsen oppstrøms, kan flomdefinisjonen (vassdrag som går over sine bredder) likevel være innfridd.
Dersom en flomsituasjon ville ha oppstått uavhengig av de innsnevringer nevnt i avsnittet over, aksepteres dette som flomskade. Tilsvarende vil en akutt gjentetting med masser/objekter ført med flomvannet, også være omfattet av flombegrepet.
Kjøving er et vinterfenomen i enkelte vassdrag. Det skyldes at vannet i vassdraget fryser og tetter elveprofilet, slik at vannet ikke lenger følger profilet, men oversvømmer og islegger tilliggende områder. Kjøving er unntatt fra dekningen.
Nedbør- og klimaskader omfattes ikke av flombegrepet.
Eksempler på skader som faller utenfor flombegrepet:
Foruten å taksere selve skaden på det skadde objekt, er det viktig at takstkonsulenten gir en god beskrivelse av årsaken til at skaden oppsto. Det må også beskrives hvor vannet kommer fra, eventuelt ved å gå opp skaden til kilden og beskrive hvor/hvorfor vassdraget går over sine bredder.
Flom har av og til kompliserte grenseganger mot skader (overvann) som ikke inngår i flombegrepet. Derfor er nøyaktighet i årsaksbeskrivelsen avgjørende for om selskapet kan avregne skaden som naturulykke (ved flom) eller om skaden har en årsak som omfattes av selskapets ordinære vilkår.
Takstmannen skal levere skisse, kart og foto ved alle flomskader. Kartutsnittet må vise vannets vei til skadestedet. Når vann trenger inn i bygning i forbindelse med flom, skal takstrapporten dokumentere kotehøyder for normalvannstand, flomvannstand og laveste gulv. Se Høydedata.no.
Det er saksbehandler som skal ta stilling til om skaden faller innenfor flombegrepet.
Se også Hovedårsak
08/02 kulvert (bekker i rør)
05/03 overflatevann
10/06 bekk i kulvert 20/06 elv i kulvert 21/06 elv i kulvert
Se ellers punktene om klimaskader med anbefalte ankesaker.