Brygger og kaier

Generelt om fast trebrygge

Praktisk saksbehandling

Avregning

Avgrensning mot den statlige naturskadeordningen

Brygger og kaier av betong

Flytebrygger

Ankesaker

NB! For skader oppstått etter 01.01.2020 kan selskapet avregne inntil kr 100.000 - se Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool pkt. 1.1.2. og avsnittet Avregning nedenfor.

Husk at selskapet må ha den samme dekningen og den samme sumbegrensningen i egne vilkår.

Generelt om fast trebrygge

Med trebrygge menes en brygge med innslag av tre. Det må være risiko for brannskade og brygga må ha treverk som kan brenne.

Skade på fast trebrygge kan avregnes dersom bryggen er forsikret og dette fremgår av forsikringsbeviset. Se nedenfor om avregning.

Definisjon av brygge: brolignende konstruksjon langs land eller fra land og ut i vannet, brukt som fortøyningssted for større eller mindre fartøyer (Store Norsk Leksikon). Legg merke til at primærfunksjonen er fortøyning av båter. Som brygge i denne forbindelse regnes også rene badebrygger - se for eksempel den såkalte 'Tønsbergbrygga'. 

Se også Arntzen "Forsikringsrett". En brygge kan ikke være fundament for bygning. Bygningsforsikringen omfatter ikke brygga. Er bygningen plassert rett på brygga, verdsettes bygningen eksklusive gulv. 

Det er en forutsetning at brygga tilhører bolighus, våningshus eller fritidsbolig. ”Tilhørende” er også akseptert for brygge som ligger utenfor hovedobjektets gårds- og bruksnummer, men det er en forutsetning at bryggen er tilknyttet/hører til hovedobjektet og har en viss nærhet.

Hovedregelen vil være at forsikringen gjelder for eier av brygga, men også for sikrede som har særskilt bruksrett og vedlikeholdsplikt (for eksempel tinglyst rettighet).

Fast trebrygge hvor det er tegnet spesifikk brannforsikring (egen angivelse av objektet i forsikringsavtalen/forsikringsbevis) er medforsikret og erstatningsbetinget skade kan avregnes i samsvar med den inngåtte avtalen.

Landgang, molo, gangvei langs vann eller platting som solplass og lignende er ikke brygge.

Fellesbrygger må egen særskilt forsikring og det er ikke anledning til å avregne andel av fellesbrygge.

Det er anledning til å avregne én brygge pr. gårds- og bruksnummer – med mindre det fremgår av forsikringsbeviset at skadelidte har forsikret flere brygger.

Brygger og kaier er pr. definisjon ikke en del av et hageanlegg.

Praktisk saksbehandling

Husk å undersøke om kaien er forsikret.

Brygger og kaier får ofte skade ved at materialet svekkes over tid (råte, mangelfull avstivning, vedlikehold osv.) eller ved at grunn/fundamentering vaskes ut over tid.

Skader oppdages i mange tilfelle etter storm eller stormflo, men prosessen har ofte allerede vært i gang i lang tid før selve uværet. Bølgeslag vil svekke kaianlegg over tid. Det skjer med andre ord en kontinuerlig slitasje/nedbryting av et bryggeanlegg. Dette kan igjen føre til omfattende skader når værpåkjenningen blir stor. Se også Klimaskader - Isgang i sjøen.

Takstrapporten skal inneholde en vurdering av:

• Svak, svekket eller mangelfull konstruksjon
• Mangelfull eller dårlig utførelse
• Svak innfesting ut fra stedlige forhold/beliggenhet, sopp/råte og lignende
• Subjektiv skyld for skadens inntreden og/eller omfang
• Hvem har utført arbeidene
• Når er det bygget/konstruert
• Hovedårsak til skaden
• Regress

Det er ikke direkte naturskade når båter/skip påfører skade på kai eller brygge i forbindelse med f.eks. storm. Saksbehandler bør gjøre skadelidte oppmerksom på mulig ansvar for reder/båteier.

Kaier må alltid bygges ut fra værforholdene på stedet. Således er det ikke tilrådelig å anlegge kai direkte på steinfylling i værharde strøk dersom det ikke bygges en bølgebryter i tilknytning til anlegget. Bølgebryteren kan være i form av en støpt mur i ytterkant av fyllingen, eller nedslåtte pæler av tre eller betong.

Avregning

Hva som kan avregnes mot Norsk Naturskadepool, avhenger av hvilket år skaden skjedde.

Legg merke til at det er anledning til å forsikre fast trebrygge med forsikringssum høyere enn den summen som fremkommer i avregningsvilkårene. Denne forsikringen kan f.eks. være en del av en bolighus- eller fritidshusforsikring. I slike tilfeller kan selskapet selvfølgelig avregne inntil forsikringssummen.

Det er også anledning til å tegne egen, separat forsikring på faste trebrygger. En slik forsikring gjelder i så fall i stedet for den dekningen som er nevnt over. Slike egne, separate forsikringer av fast trebrygge kan avregnes inntil avtalt forsikringssum.  

Avgrensning mot den statlige naturskadeordningen (Landbruksdirektoratet)

Landbruksdirektoratet forvalter den statlige naturskadeerstatningsordningen som omfatter naturskade på ting som det ikke er naturlig å tegne brannforsikring på, jfr. Lov om erstatning for naturskader §2 (naturskadeerstatningsloven). Selv om denne loven ekskluderer skader som har oppstått på ting som kan brannforsikres – som for eksempel faste trebrygger – og skader hvor skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring, gjelder likevel følgende behandlingsregel:

Dersom skaden på en fast trebrygge, hvor kravet er innslag av tre, er større enn hva som dekkes av forsikringen, kan skadelidte søke om erstatning for det overskytende under den statlige erstatningsordningen. Det er imidlertid en forutsetning at brygga delvis består av stein og/eller betong. Nærmere opplysninger om naturskadeordningens vilkår og informasjon om hvordan man søker erstatning, finner skadelidte på naturskadeordningen.no.

Den statlige ordningen har et innslagspunkt på kr. 20.000. Det betyr at alle skader som er under dette beløp, avvises. Som regneeksempelet for kombinasjonsskader viser (dekning både under forsikring og den statlige ordningen), må skaden på brygga være større enn kr. 78.000 for at det skal kunne ytes erstatning under den statlige ordningen. I tillegg til at skader under kr 20.000 avvises, beregnes det egenandel i samsvar med lovens forskrift.

Legg også merke til at brygger/kaier som utelukkende er av tre, under enhver omstendighet ikke kan dekkes av den statlige naturskadeforsikringsordningen. Slike brygger/kaier kan brannforsikres.

Beregning av erstatningsgrunnlaget under den statlige ordningen:

Er skaden større enn kr 78.000, kan altså skadelidte søke om erstatning gjennom den statlige naturskadeordningen (www.naturskadeordningen.no).

Brygger og kaier av betong

Det er ikke naturlig å brannforsikre brygger og kaier av betong. Slike vil derfor ikke være dekket av naturskadeforsikringen. Dersom bryggen/kaien har et vesentlig innslag av trematerialer vil den derimot ofte være brannforsikret og dermed inngå i naturskadeforsikringen. Imidlertid kan begrepet brygge og kai også bety "bygning" på eller ved brygge/kai. Disse vil være omfattet av naturskadeforsikringen dersom brannforsikring er tegnet.

Dersom det ikke er adgang til å tegne forsikring, kan skadelidte eventuelt søke erstatning gjennom den statlige naturskadeordningen.

Flytebrygger

Etter 01.01.2012 vil skader på flytebrygger ikke lengre kunne utlignes. 

Se også egen artikkel om Flytebrygger

Ankesaker

1.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-09-16. NSN-2009-10770 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om avkorting på grunn av svak konstruksjon etter at feste til brygge løsnet under en storm, jf. naturskadeforsikringsloven §1 tredje ledd. Bryggen var festet med 2 kjettinger til kai i betong og 2 moringer a 500 kg i bunn. Fra moringene gikk det tau og kjettinger. Forsikringsselskapet avkortet erstatningen med 40 %. Ankenemnda fant at svak konstruksjon og mangelfullt vedlikehold hadde medvirket til at skaden oppstod. Det ble spesielt vist til dimensjonering av tau og wire ikke var tilstrekkelig til å hindre skade. Ankenemnda fant at et fradrag på 20 % var passende. Klagen ble delvis tatt til følge. OBS, flytebrygge untatt fra 1.1.2012!

2.  Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-06-05. NSN-2009-5211 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om avkorting
etter §1 tredje ledd og om taksering jf. §2. En trekai fikk skader under storm. Forsikringsselskapet la til grunn at skaden var dekningsmessig, men avkortet erstatningssummen 50 % under henvisning til mangelfull konstruksjon på kaien. Skadelidte påklaget avkortingen og viste til at forrige totalskade på kaien ble utbedret etter forsikringsselskapets anvisninger, og at takseringen ellers var mangelfull. Ankenemnda avgrenset mot spørsmål om taksering jf. § 2, og fastholdt ellers at de utbedringer som ble foretatt etter forrige skade ikke var tilstrekkelig til å forhindre at ny skade oppsto. Klagen ikke tatt til følge.
Henvisninger: Naturskadeforsikringsloven (1989), §1, §2