Skred

Definisjon

Skred er utrasing av større eller mindre masser av leire, snø og løsmasser (stein, grus, sand, jord) i form av:

• steinskred
• steinsprang
• jordskred
• leirskred
• snøskred

 Skred eller ras vil si at massene settes i bevegelse.

Det er ingen definert minstegrense, slik at steinsprang og blokkefall alene vil ansees som skred. 

For at et skred skal anses som en naturulykke, må det som hovedregel være naturlige masser eller terreng som raser ut. Masser som er anlagt/opparbeidet regnes som naturlige dersom de har ligget i mer enn 30 år.

Hvis masser er anlagt av mennesker og har ligget i mindre enn 30 år raser ut, regnes dette i utgangspunktet ikke som et erstatningsbetingende skred etter naturulykkebegrepet. Men dersom denne utrasinga fører til et større skred der også naturlige masser – altså masser som ikke er opparbeidet eller har ligget i mer enn 30 år – blir satt i bevegelse og raser ut, vil hele hendelsen likevel kunne anses som en erstatningsbetingende skredskade.

Mange skredulykker som inntreffer, er ofte utløst av menneskelig aktivitet. Skredet vil likevel kunne være en erstatningsbetingende naturulykke. Når skred er foranlediget av menneskelig aktivitet, må det vurderes om noen er å bebreide for skredet - regress.

Unntak

Telepress, leirsig, jordtrykk på murer og støttemurer, utrasing i byggegruber og grøfter, utglidning av oppfylte masser, snøsig eller snøras fra tak.

Snøras fra tak, eller når et bygningsfundament, forstøtningsmurer eller andre installasjoner på tomten helt eller delvis raser ut av seg selv, regnes ikke dette som et skred. Slike skader behandles som en kaskoskade i henhold til selskapets ordinære vilkår.  

Når masser, som er anlagt av mennesker, raser ut, f.eks. en veifylling og hageanlegg, anses ikke dette som skred ved naturulykke, med mindre massene har ligget i mer enn 30 år.

Praktisk behandling

Dersom selskapet får melding om at det er utløst et skred eller at det er overhengende fare for at skred kan skade brannforsikret objekt, må saksbehandler umiddelbart klarlegge om dette er en situasjon som faller inn under skredulykkebegrepet. Tilsvarende gjelder hageanlegg og tomt.

Ved større skader må det umiddelbart tas kontakt med sakkyndige på skred for å undersøke hva som kan gjøres for å eventuelt redde verdier. I situasjoner der skred ennå ikke har gitt konkret skade, men hvor det er overhengende fare for at skred kan utløses, henvises det til skadehåndbokens kapittel om Redning og sikring

I kompliserte skredulykker vil det i tillegg til bygningstakstmann ofte være nødvendig med spesiell geoteknisk kompetanse for å vurdere grunnforhold, sikring osv. Saksbehandler må presisere og definere oppdragets omfang overfor eksterne konsulenter/takstmenn.

Som sakkyndige i slike sammenhenger anses velrenommerte firmaer innenfor geoteknikk/geologi. Konsulenten skal utarbeide foreløpig rapport med utgangspunkt i å redde og sikre de forsikrede verdier. Slik rapport benyttes også til å skjelne mellom redningstiltak og de varige sikringstiltak, som faller utenfor ordningen. Ta heller kontakt med sakkyndige i slike situasjoner en gang for mye enn en gang for lite. Saksbehandler skal gjøre forhåndsavtale om arbeidsoppdragets omfang og pris. Slike undersøkelseskostnader kan avregnes. I noen tilfeller vil det være nødvendig å foreta sikringsarbeider for en sikker tilkomst til reparasjon. Nødvendige tilkomstkostnader vil være en del av skadens reparasjonskostnad. Se avsnittet om Redning og sikring | Skader på bestemte… | Norsk Naturskadepool

Ved redning er det utgiftene til de umiddelbare tiltak selskapet skal betale, dvs. de utgifter som er forbundet med å stanse utviklingen av et utløst skred eller den umiddelbare trussel om at skred kan bli utløst. Det er i slike tilfeller snakk om kort tidshorisont slik at selskapet må sørge for meget rask håndtering av den oppståtte situasjon. Utgiftene er begrenset til forsikringsverdien.

Utgifter som er nødvendige for en mer varig/permanent sikring og utgifter for å gjøre et område brukbart igjen, er ikke forsikringsselskapenes ansvar. I første omgang er dette et ansvar for skadelidte i samarbeid med kommunen. Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav a og § 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Det er derfor viktig at skadelidte kontakter kommunen når det gjelder spørsmål og problemstillinger knyttet til varig sikring.

Plikt til å underrett kommunen om skred eller annen naturskade

I naturskadeforsikringsloven § 2 annet ledd heter det:

"Hvis forsikringsselskapet ved behandlingen av en skadesak finner at et område er særlig utsatt for skred eller annen naturskade, jf. naturskadeloven § 20, skal det snarest underrette vedkommende kommune om dette."

Skade på bygg oppført i strid med bygge- og deleforbud

Er det nedlagt bygge- og deleforbud etter Lov om sikring mot naturskader § 22, gis ikke erstatning for skade på byggverk som siden er oppført på vedkommende område, eller for løsøre som befinner seg i byggverket når skaden er av slik art som vedtaket gjelder.

Relokalisering som følge av naturulykke

Er en brannforsikret bygning skadet i en naturulykke, og det ikke gis tillatelse til å reparere eller gjenoppbygge bygningen på skadestedet på grunn av fare for ny naturskade, skal bygningen erstattes som om den var totalskadet. For bolighus og fritidshus gjelder naturskadeforsikringsloven § 1 tredje ledd. Se avsnittet om Relokalisering ved fare for ny naturskade

Taksering av skredskader

Takstkonsulent vil ofte være nødvendig for å taksere de konkrete skadene på bygninger eller hageanlegg/tomt.

Dersom skaden er under kr 100.000 (ekskl. merverdiavgift), kan kravet om taksering fravikes.

Se mer om lempningsregler i skadehåndboken

Regress

Regress vil kunne være aktuelt dersom utenforstående tredjeperson har utløst et skred, for eksempel ved utfylling, gravearbeider o.l.

Det vil kunne være nødvendig å foreta en nærmere vurdering av kommunens rolle ved godkjennelse av plassering av byggverk, byggesaksbehandlingen osv. Det har vist seg at enkelte kommuner har tillatt bygging i skredfarlig område, mens det er en kommunal oppgave å sørge for at arealplanlegging og byggesaksbehandling sikrer at tiltak ikke plasseres eller utformes på en slik måte at de utsettes for unødig fare for mennesker og materielle verdier.

Kommunen har ikke anledning til å gi byggetillatelse og samtidig ta forbehold om at stedet kan være utsatt for skred (ansvarsfraskrivelser er ugyldige).

Fylkeskommunen kan støtte opp om lokalt stedsutviklingsarbeid gjennom sin kompetanse og sitt veiledningsansvar overfor kommunene.

Se også eget avsnitt om regress i skadehåndboken

Oppdatert versjon pr 26.02.2026