Svak konstruksjon

Gå til hovedinnhold

Svak konstruksjon

En konstruksjon er svak dersom den ikke tåler de påkjenninger den må forventes å bli utsatt for. I hovedtrekk vil svak konstruksjon være knyttet opp mot byggets konstruksjon, og i liten grad plassering av byggverket.
 
Plan- og bygningsloven fastslår at byggverk skal plasseres og konstrueres på en slik måte at det tilfredsstiller de krav som til en hver tid gjelder på det sted hvor byggverket settes opp. Dersom dette ikke gjøres, vil byggverket fremstå med en svak konstruksjon. Det kan være mangler/feil ved utførelse, svakheter i materialer eller ved bruk av uegnete materialer. Da er det sikker praksis for at dette er å anse som svak konstruksjon. Dette er uavhengig av hvem som opprinnelig satte opp byggverket.

Bedømmelsen av om en konstruksjon er svak, gjøres ut fra forholdene på skadetidspunktet. Det skal da vurderes om konstruksjonen tilfredsstilte de krav til styrke og soliditet som ble stilt etter byggeskikken på oppføringstidspunktet. Ny kunnskap og erfaring kan tilsi at et tidligere godkjent byggverk viser at konstruksjonen ikke lenger holder mål. Det alene er ikke grunnlag for å gi redusert erstatning. Derimot vil det kunne være grunnlag for redusert erstatning dersom konstruksjonen (materialer, befestigelser, etc.) har blitt fysisk svekket i tiden fra oppføring og fram til skadetidspunktet.
 
I vurderingen av om det kan avkortes i erstatningen er det spesielt de situasjoner hvor skadelidte har eller burde hatt kunnskap om svakheten, og således har hatt forutsetning og mulighet til å forebygge skadens inntreden eller omfang. Sikrede må altså kunne bebreides for den påviste svakhet. Det foretas da en konkret bedømmelse og vurdering. Når sikrede har hatt eller burde ha hatt kunnskap om en svakhet, vil dette ofte være skader hvor årsak eller omfang helt eller delvis kan tilbakeføres til at det er synlige svakheter i en konstruksjon.  Eksempler på dette er åpenbart mangelfullt vedlikehold, synlig råte, treødeleggende insekter, svekkelser over tid (elde, bruk, slitasje), mangelfull forankring eller sikring, dvs. slike omstendigheter som skadelidte burde forstå kan innebære økt risiko for naturskade.  Han kan da bebreides for ikke å ha forebygget skaden eller hindret dens omfang. Tilsvarende kan det være situasjoner hvor han er selvbygger og ikke har fulgt de faglige råd/ forutsetning/ krav for oppsetting av et byggverk.

Bemerk forskjellen mellom forsikringsavtaleloven og naturskadeforsikringsloven hva angår avkorting.
 
Se også avkorting.
 
 
 Mer utfyllende stoff om svak konstruksjon

 Ved innføring av den lovbestemte naturskadedekning i forbindelse med brannforsikring, ble det innført en adgang til å nedsette erstatning eller helt nekte erstatning, hvis skadens inntreden eller dens omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon. Dette var og er en "annerledes" regel enn det øvrige regelverket i norsk forsikring.

Bestemmelsene om adgang til å avslå eller avkorte erstatning ved svak konstruksjon er opprinnelig tatt fra naturskadeloven. I forslag til ny bestemmelse om naturskadeerstatning i forsikringsavtaleloven ble det foreslått at denne lovbestemmelse i sin helhet også skulle gjelde for forsikringsskader. Man fant imidlertid bestemmelsen for lang, så den ble sterkt forkortet tatt inn i forsikringsavtaleloven.

Etter lovpresisering våren 1994 lyder nå reduksjonsbestemmelsen i dagens naturskadeforsikringslov slik:

"Naturskadeerstatning kan settes ned eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger tingen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang. 

Ved avgjørelsen skal det legges vekt på den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles, hans mulighet for utbedring av mangelen og forholdene ellers. Avkorting skal ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last."

Når foreligger svak konstruksjon?

En konstruksjon er svak dersom den ikke tåler påkjenninger den må forventes å bli utsatt for. I hovedtrekk vil svak konstruksjon være knyttet opp mot byggets konstruksjon, og i liten grad plassering av byggverket.

Bedømmelsen av om en konstruksjon må anses som svak, gjøres ut fra forholdene på skadetidspunktet.

Det må alltid vurderes om konstruksjonen tilfredsstilte de krav til styrke og soliditet som ble stilt etter byggeskikken på oppføringstidspunktet. 

Men det vil ikke alene være grunnlag nok for avkortning på grunn av svak konstruksjon at nye kunnskaper og erfaringer viser at konstruksjonen ikke holder mål. 

Imidlertid vil det kunne være grunnlag for redusert erstatning dersom konstruksjonen (materialer, befestigelser, etc.) har blitt fysisk svekket i tiden fra oppføring og fram til skadetidspunktet.

Eksempel:

  • Ankesak 163/82, hvor krav om mekanisk festing av taket kom etter at konstruksjonen var bygget. (ikke alene grunnlag for å hevde svak konstruksjon)

Mangler ved utførelse vil også kunne være å anse som svak konstruksjon.

Eksempler:

  • Ankesak 15/82, hvor ankenemnda finner konstruksjonen svak, idet pappen er revet løs fra spikerfestene.
  • Ankesak 93/82, hvor ankenemnda legger til grunn at takshingelen var mangelfullt limt, og at dette må anses som en svak konstruksjon.
  • Ankesak 152/82, hvor ankenemnda finner festet mellom søylene og fundamentet mangelfullt, hvilket igjen fører til at det er berettiget å tale om svak konstruksjon med hensyn til vindpåkjenning.

Ved svakhet i materialer eller bruk av uegnete materialer er det sikker praksis at dette er å anse som svak konstruksjon.

Eksempler:

  • Ankesak NSN-2016-30630  Uthus, ukurante materialer, årsak storm sammenheng m svak konstruksjon 70%.
  • Ankesak 4/81, hvor ankenemnda vedtar at bygningen var i en slik grad angrepet av råte at det må være riktig å nekte erstatning på grunn av svak konstruksjon.
  • NSN-2014-27649 Veksthus - Etter opplysningene i saken - herunder takstrapport og bildemateriale - finner Ankenemnda det godtgjort at veksthuset hadde svak konstruksjon. Ankenemnda har derfor ikke noe å bemerke til en avkorting på 30 %.(svært sterk vind)

Ved bygg under oppføring eller rehabilitering har ankenemnda i en lang serie vedtak bekreftet at "svak konstruksjon" også omfatter det forhold at bygg under oppføring ikke er tilstrekkelig sikret.

Eksempler:

  • Ankesak NSN-2013-863      Bolighus Rehab. uferdig midt vinter 50 % avkortning.
  • Ankesak NSN-2015-3113    Sagbruk - Råte og pågående reparasjonsarbeider Storm -100 %
  • Ankesak NSN-2013-354      Industribygg under oppføring -storm. 50 % avkorting.
  • Ankesak NSN-2014-27283  Bolighus under oppføring - storm. 50 % avkorting.

Svak konstruksjon sett i forhold til bygningslovgivningen:

Plan- og bygningsloven av 14.06.85 nr. 77 fastslo at byggverk skal plasseres og konstrueres på en slik måte at det tilfredsstiller de krav som til enhver tid gjelder på det stedet hvor bygningen settes opp. Det samme fremgår av kapittel 28 og 29 i nye Pbl av 27-06.2008 nr.71.

Dersom dette ikke gjøres, vil byggverket fremstå med en svak konstruksjon (jf hva som er drøftet ovenfor).

Bygningslovgivningens regelverk innebærer imidlertid ikke at det offentlige bærer noe kvalitets- eller funksjonsansvar for byggverkets utførelse. Utgangspunktet er at byggherren selv har ansvaret for byggegrunnen, for byggeplan og konstruksjon av hus og fundament og for utførelsen av arbeidet.

Det har i forbindelse med avkortning på grunnlag av "svak konstruksjon" tidligere vært sondret mellom avkortning på såkalt "objektivt" eller "subjektivt" grunnlag.

Avkortning på objektivt grunnlag foreligger i de situasjoner hvor det er påvist en svakhet, men hvor skadelidte ikke har eller burde hatt kunnskap om svakheten, og således ikke har vært å bebreide for dette. Typisk er skjulte svakheter, eksempelvis i en bygningskonstruksjon. Etter nåværende presisering av lovverket er det ikke lenger anledning til å sette ned erstatningen på dette grunnlag.

Når vi snakker om avkortning på subjektivt grunnlag tenker vi spesielt på de situasjoner hvor skadelidte har eller burde hatt kunnskap om svakheten, og har hatt forutsetning og mulighet til å forebygge skadens inntreden eller omfang. Skadelidte må altså kunne lastes for svakheten.

Ved avkortning på subjektivt grunnlag er det ingen nedre grense for når avkortning kan gjøres. Det foretas en konkret bedømmelse og vurdering fra sak til sak. Når skadelidte må ha hatt kunnskap om en svakhet, vil dette ofte være skader hvor årsak eller omfang helt eller delvis kan føres tilbake til at det er synlige svakheter i en konstruksjon. Eksempler på dette er åpenbart mangelfullt vedlikehold, synlig råte, treødeleggende insekter, svekkelser over tid (elde, bruk, slitasje), mangelfull forankring eller sikring, dvs. forhold som skadelidte burde forstå fører til økt risiko for naturskade. Han kan bebreides for ikke å ha forebygget skaden eller hindret dens omfang.

Litt nærmere om de enkelte nedsettelsesgrunner slik de er behandlet i forarbeidene til naturskadeforsikringsloven:

Lovens tekst lyder:

"Naturskadeerstatning kan settes ned eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes

  • svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger tingen kan ventes å bli utsatt for,
  • dårlig vedlikehold eller tilsyn,
  • eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang.

Ved avgjørelsen skal det legges vekt på:

  • den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles,
  • hans mulighet for utbedring av mangelen
  • og forholdene ellers.

Avkorting skal ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last".

 I hvilke situasjoner kan så avkortning skje?

I Ot.prop. 31 (1993-94) fremhever departementet at avkortning kan skje ut fra en subjektiv vurdering av alle forhold på skadelidtes hånd. Dersom skadelidte er å bebreide for bygningens svake konstruksjon eller lignende, er hjemmelen for å sette ned erstatningen tilstede. Som det fremgår av forarbeidene må skadelidte være mer enn lite å legge til last før avkortning skal kunne skje. Mer bagatellmessige forsømmelser gir ikke grunnlag for å redusere erstatningen. Slik har det imidlertid alltid vært.

Ved avgjørelsen av hvilke muligheter den skadelidte hadde til å innse hvilke krav som må stilles, og ved vurderingen av mulighetene til å utbedre en mangel, må det blant annet legges vekt på hvilken fagkunnskap den skadelidte selv har om bygningers konstruksjon og behov for vedlikehold. Han er neppe å bebreide dersom han i god tro har overlatt bygging og vedlikehold til fagkyndige og dermed hatt grunn til å tro at dette er forsvarlig tatt vare på. Det samme gjelder hvis den skadelidte har kjøpt et hus som er ferdig oppført, kanskje for lenge siden. Hvis han derimot er selvbygger, vil det kunne stille seg annerledes. Hensikten er å opprettholde det forebyggende element om å unngå eller begrense naturskade.

Departementet begrunner og drøfter i høringsutkastet til lovendringen (inntatt i Ot.prop. 31) sammenhengen mellom avkortningsreglene i naturskadeforsikringsloven og medvirkningsregelen i skadeserstatningsloven hvor det også tas visse subjektive hensyn.

Nedsettelse eller bortfall av erstatningen på grunn av skadelidtes medvirkning er i utgangspunktet avhengig av at den skadelidte "har medvirket til skaden ved egen skyld". Det regnes som medvirkning at den skadelidte "har latt være i rimelig utstrekning å fjerne eller minske risikoen for skade eller etter evne å begrense skaden". Med andre ord legges subjektive vurderinger til grunn i begge situasjoner.

NSN-2015-27973 Følgeskader ikke oppdaget ved befaring, ft utførte tiltak for begrensing av primærskade

Dersom situasjonen er slik at skaden skyldes dårlig vedlikehold eller tilsyn, vil det være presumpsjon for at den skadelidte kan bebreides for dette, fordi eieren i utgangspunktet har en plikt til å sørge for alminnelig vedlikehold og tilsyn av sine ting.

I forarbeidene er uttrykket "og forholdene ellers" kommentert til å være vanlig lovgivningsteknikk som også er brukt i FAL (f.eks. i § 4-8 i forbindelse med overtredelse av sikkerhetsforskrift), fordi man ikke ønsker å gi lovteksten uttømmende virkning. Hvis lovteksten skulle ha vært uttømmende, ville resultatet kunne bli at forhold som er like relevante som de som er særskilt oppregnet ikke vil bli tillagt vekt fordi de ikke er nevnt i lovteksten. Hensikten er å nå fram til et rimelig resultat, totalt sett.

Tidligere i forarbeidene var "økonomisk evne" inntatt som et særskilt forhold som skulle vurderes. Dette ble fjernet i loven fordi det ikke var ønskelig at dette momentet skulle få uforholdsmessig stor vekt i forhold til andre relevante momenter. Skadelidtes økonomiske evne vil likevel kunne være av betydning ved vurdering av hvilke muligheter han hadde for å utbedre mangelen.

Det heter avslutningsvis i Ot.prop. 31:

"Departementet presiserer at det fortsatt skal være slik at avkortning kan, men ikke skal foretas. Selv om det er på det rene at det foreligger svak eller feilaktig konstruksjon, feilaktig utførelse, uegnet materiale eller dårlig vedlikehold eller tilsyn, forutsetter reglene at det i hvert enkelt tilfelle skal foretas en konkret, skjønnsmessig vurdering av om avkortning bør skje. Det kan tenkes at det vil være riktig ikke å gjøre fradrag, til tross for at et eller flere av disse objektive kriteriene lar seg påvise.

Dersom den skadelidte bare er lite å bebreide, skal avkortning ikke foretas. Når det bare vil være lite å legge den skadelidte til last, vil også være avhengig av et visst skjønn. Vurderingen av den skadelidtes forsømmelser må veies opp mot de andre årsakene til skaden og dens omfang. En viss veiledning vil praksis omkring det tilsvarende uttrykket i forsikringsavtaleloven § 4-8 kunne gi. (Kommentar: Henvisningen til FAL § 4-8 gjelder overtredelse av sikkerhetsforskrifter).

Ved praktiseringen av avkortningsreglene skal det fortsatt tas hensyn til naturskadelovgivningens formål om å forebygge og å avverge skader. I utgangspunktet er eieren den nærmeste til å sørge for at bygningen er forsvarlig konstruert og utført, og at den holdes vedlike. Departementets forslag til lovendring tar imidlertid sikte på å avbøte de urimelige utslag dette utgangspunktet kan gi."

 Avslutningsvis oppsummerer departementet lovpresiseringen slik:

"Det avgjørende ved helhetsvurderingen må først og fremst være å nå fram til et rimelig resultat, slik det uttrykkelig sies i skadeserstatningsloven § 5-1 om (skadelidtes) medvirkning, selv om departementet ikke foreslår noen slik formulering i naturskadeforsikringsloven og naturskadeloven."