Skader på bestemte ting/tema

Skadelidtes utgifter til advokat kan ikke avregnes i poolen.

Dette gjelder også i de tilfeller der advokatens medvirkning har gitt skadelidte en større erstatning enn den selskapet tilbød i utgangspunktet.

Det samme gjelder for utgifter til rådgiver eller andre som bistår skadelidte i skadeoppgjøret.

Slike utgifter kan ikke avregnes.

Selskapets utgifter, se Utgifter til rettslige prosesser

I noen sjeldne tilfeller kan det for selskapet være formålstjenlig om skadelidte tar advokat. Det handler ofte om at advokatens medvirkning er en forutsetning for i det hele tatt å få gjennomført skadeoppgjøret på en betryggende måte.

Skadeutvalget kan etter en konkret vurdering akseptere at slike advokatutgifter avregnes. Det er en forutsetning at selskapet før avregning retter en henvendelse til Skadeutvalget og at selskapet dokumenterer Skadeutvalgets svar i skadesaken.

Med all risk-dekning forstås forsikringsavtaler med utvidet farefelt slik at tilnærmet alle skader dekkes. Typisk er smykke-/verdisakforsikring og C.A.R.- (contractors all risk), prosjekt- og fullrisikoforsikring.

Dersom brannforsikring er et eget element i dekningen og det beregnes naturskadepremie, vil skadene kunne utliknes mot Norsk Naturskadepool. 

For enkelte forsikringsformer beregnes det ikke naturskadepremie. Naturskade under slike forsikringer faller derfor utenfor naturskadeforsikringsordningen.

Lov om naturskadeforsikring unntar i § 1, annet ledd, skade som alene rammer antenner, skilt o.l. Selv om selskapene har utfyllende dekninger, kan ikke en slik utvidelse avregnes i naturskadepoolen. Naturskade på slike objekter alene er unntatt uavhengig av årsaken til skaden.

Antenner kan være festet til bygning eller på annen måte, f.eks. stå separat i en hage. Parabolantenner kan ofte være montert på en slik måte.

Risikoen for skade vil være omtrent like stor om antennen er festet til en bygning eller festet til en stolpe e.l.

Dersom skadelidte er utsatt for andre naturskader på samme eiendom samtidig, gjelder ikke unntaket.

Det må uansett vurderes om antennen er festet forsvarlig og om skadelidte kan bebreides.

Se også: Skilt og avsnittene om Lysavis/lysreklame og Markiser

Se Motorvogner

På en del eldre bygninger kan det oppstå skade på asbestholdige materialer så som veggkledning og takplater, f.eks. av Eternit. Saksbehandler må være spesielt oppmerksom på at takstmannen strengt skal forholde seg til de gjeldende forskrifter vedrørende reparasjon og deponering av asbestholdige materialer. Dette innebærer at taksten skal inkludere alle kostnader forbundet med asbestsanering. Reparasjonsfirma skal være godkjent av Arbeidstilsynet for denne type arbeid.

Søk etter asbest på Arbeidstilsynets nettsider 

Avbruddstap (driftstap) kan ikke avregnes mot Norsk Naturskadepool.

Med avbruddstap menes tap i næringsinntekt.

Husleietap kan avregnes for skader som har oppstått 01.01.2012 eller senere. Se Husleietap

De avgifter som sikrede ikke får trukket i sitt oppgjør med avgiftsmyndighetene, kan avregnes i poolen. Påløpt avgift etterbetales mot innsendelse av dokumentasjon.

I praksis vil det si at privatpersoner har krav på refusjon av betalt merverdiavgift i forbindelse med utbedring av naturskader. Det er en forutsetning at de kan dokumentere å ha betalt merverdiavgiften som skal erstattes.

Se også: Merverdiavgift

I naturskadeforsikringsloven § 1, sjette ledd er det fastsatt bestemmelser om avkortning av erstatningen.

Etter dette kan naturskadeerstatning settes ned eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger tingen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang.

Ved avgjørelsen skal det legges vekt på den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles, hans muligheter for utbedring av mangelen og forholdene ellers.

Avkortning skal ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last.

 Vær oppmerksom på at avkortning ikke kan foretas på "objektivt" grunnlag. Sikrede må være å bebreide for skadens inntreden og/eller omfang.

Det er – med virkning fra 01.04.2017 – innført en praksis som sier at naturskader under kr 50.000 ekskl. mva. i utgangspunktet ikke skal avkortes. Nærmere opplysninger om denne forenklingspraksisen er beskrevet i Sirkulære 3-17 Avkortning for svak konstruksjon i skader under kr 50 000,- pdf.. 
Se også Lempningsregler

Mer om Svak konstruksjon

Vær oppmerksom på at avkortning i medhold av Lov om naturskadeforsikring bare gjelder tingskadene. Det er ikke lovgrunnlag for å utvide avkortningen til bransjevilkårenes tilleggsdekninger for påbud, husleietap, merutgifter ved å bo utenfor hjemmet o.s.v. Disse tilleggsdekningene må reguleres etter FAL, fordi sanksjonsreglene i naturskadeforsikringsloven ikke kan fravikes til skade for sikrede.

Avling på rot er unntatt fra dekning under naturskadeforsikringen i henhold til naturskadeforsikringsloven § 1, annet ledd. Den statlige naturskadeordningen erstatter heller ikke skade på slikt, jf naturskadeerstatningsloven § 2, tredje ledd.

Naturskade på høstet avling og planter i veksthus, kan avregnes.

Statens naturskadeordning, se egen oversikt

Se Rørledning / Fellesledning / Utvendig ledning

Skadeavregning mellom Norsk Naturskadepool og de respektive selskap skjer (i hovedsak) kvartalsvis på grunnlag av innkomne oppgaver over selskapenes utbetalinger.

Det er kun krav under den lovfestede naturskadeforsikringsordningen som kan belastes ordningen - med mindre avregningsvilkårene hjemler avregning utover det som er lovfestet.

Skadeoppgjøret skal følge selskapets egne vilkår, avregning skjer etter gjeldende Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool. 

Fra 01.01.16 gjelder følgende:

Felles naturskadevilkår er avviklet som et eget, selvstendig vilkår. Skader som har oppstått etter dette tidspunkt, skal behandles i samsvar med selskapets vilkår for brannskader. Når selskapet har utbetalt erstatning, kan det avregne utbetalingene i samsvar med vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool.

Se også

• Avregning
• Skjema for erstatning og avregning ved naturskade
• Sirkulære 07-15 Nye vilkår for avregnnig og tegningsretningslinjer gjeldende fra 1.1.2016 (pdf)
• Sirkulære 12 15. Vilkår for avregning (pdf)

For skader oppstått i 2015 eller tidligere gjelder de gamle bestemmelsene:

Felles naturskadevilkår er et fellesvilkår som selskapene skal benytte ved avregning av naturskader i Norsk Naturskadepool.  Avregningsvilkårene skal oppfattes slik at forsikringstaker skal ha denne dekningen som et minimum når han har brannforsikring og skadetilfellet hører inn under naturskadeforsikringsloven.

Felles naturskadevilkår som selskapene skal benytte ved avregning av naturskader i Norsk Naturskadepool.  Avregningsvilkårene frem til 1.1.2016 skal oppfattes slik at forsikringstaker skal ha denne dekningen som et minimum når han har brannforsikring og skadetilfellet hører inn under naturskadeforsikringsloven.

Som det vil fremgå av vilkår fra 1.1.2016  - er dette et tradisjonelt maksimumsvilkår.

Se Polise- og avtalefeil

Baldakin er unntatt etter bestemmelsen "antenner, skilt o.l."

Se avsnittene om Antenner, Markiser, Skilt

Ankesaker:

151/89    Baldakin unntatt, anses som skilt o.l.

Se Tanker/beholdere

I en vurdering av avkortning kan beliggenhet tillegges vekt dersom skadelidte tidligere har hatt tilsvarende skader og ikke har fulgt selskapenes anvisninger om forebyggende tiltak.

Han er i så tilfelle å laste for ikke å ha forebygget skaden.

Se Avkorting

Se Utelamper

Se Taksering

Bikuber er løsøre og må behandles etter reglene for dette. Forutsatt at det er tegnet tingforsikring med branndekning kan skade på kubene, honningen og bisamfunn avregnes mot Norsk Naturskadepool.

Tap av fremtidig honningproduksjon er en interesse (avbruddstap/driftstap) og kan således ikke avregnes.

Objektet er utsatt hva angår storm og flom. Forsikringstakeren må derfor påse at kubene til en hver tid er sikret på forsvarlig måte. Hvis ikke, vil avkortning kunne bli aktuelt.

Se Motorvogner

Frittstående bod - se Småbygg / små bygninger

Ombyggingsarbeider vil normalt medføre større risiko for naturskader under byggeperioden. Bygget vil i perioder være svekket rent konstruksjonsmessig og provisoriske tildekkinger vil ofte ikke tilfredsstille krav til vindbelastning m.m. Vær spesielt oppmerksom på hvilken tid på året arbeidene utføres.

Ansvarsforholdet må her klarlegges (byggherre, tiltakshaver, entreprenør, ansvarshavende e.l.).

Se også: Bygg under oppføring samt Risikoovergang

I tillegg til ofte å være vindutsatte, er slike bygninger ofte plassert direkte på grunn eller pillarer uten noen form for forankring. Bygninger av denne type kan også være mangelfullt vedlikeholdt.

Takstkonsulenten må i så fall vurdere om det foreligger svak konstruksjon og skadebehandler må vurdere avkortning, dersom sikrede er å bebreide for svakheten.

Typiske svakheter kan være:

• forankring

• pillarenes beskaffenhet

• synlig råte

• lett taktekking (særlig stabbur der opprinnelig tekking er skiftet)

• beliggenhet

Dersom det er totalskade (eller tilnærmet totalskade) på slike byggverk, må takstkonsulenten, vurdere bygningens omsetningsverdi (alternativt avkastningsverdi) i tillegg til å kalkulere hva det vil koste å gjenoppføre bygningen. Dette er også aktuelt dersom skaden av en eller annen årsak  ikke repareres.

Se melding fra skadeutvalget nr 6-19 kvartalsmelding q3-2019 (pdf). 'Taksering av skade på bygning - behov for å vurdere nedgang i bygningens omsetningsverdi'.

Se også: Båtopptrekk

Ankesaker:

Disse objekter er det normalt ikke naturlig å brannforsikre, og skade på disse kan derfor ikke avregnes mot Norsk Naturskadepool. Bruer og lignende utgjør ingen/liten brannrisiko, men jevnlig naturskaderisiko. Av den grunn er de unntatt uansett materialtype.

I tillegg til selve brudekket hører også fundament (brukaret) til brukonstruksjonen. Det er heller ikke naturlig å brannforsikre dette, som dermed heller ikke kan avregnes. 

Bruer som inngår i tomta til bolighus/fritidshus er omfattet av forsikringen. Tilsvarende gjelder også der bru er en del av tilførselsveien gjennom tomta til bolighus/fritidshus, dvs. at det er forsikringstakers tomt på begge sider av brua.

Klopper, som en del av hageanlegg, vil også være omfattet. Se forøvrig avsnittet om Hage/hageanlegg/tomt

For øvrige bruer og klopper i privat eie kan erstatning søkes fra statens naturskadeordning.

Selskapene anbefales å bruke dekningsformer som ikke har automatisk avregning med poolen dersom de ønsker å dekke naturskader for disse objektene.

Generelt om fast trebrygge

Praktisk saksbehandling

Avregning

Avgrensning mot den statlige naturskadeordningen

Brygger og kaier av betong

Flytebrygger

Ankesaker

NB! For skader oppstått etter 01.01.2020 kan selskapet avregne inntil kr 100.000 - se Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool pkt. 1.1.2. og avsnittet Avregning nedenfor.

Husk at selskapet må ha den samme dekningen og den samme sumbegrensningen i egne vilkår.

Generelt om fast trebrygge

Med trebrygge menes en brygge med innslag av tre. Det må være risiko for brannskade og brygga må ha treverk som kan brenne.

Skade på fast trebrygge kan avregnes dersom bryggen er forsikret og dette fremgår av forsikringsbeviset. Se nedenfor om avregning.

Definisjon av brygge: brolignende konstruksjon langs land eller fra land og ut i vannet, brukt som fortøyningssted for større eller mindre fartøyer (Store Norsk Leksikon). Legg merke til at primærfunksjonen er fortøyning av båter. Som brygge i denne forbindelse regnes også rene badebrygger - se for eksempel den såkalte 'Tønsbergbrygga'. 

Se også Arntzen "Forsikringsrett". En brygge kan ikke være fundament for bygning. Bygningsforsikringen omfatter ikke brygga. Er bygningen plassert rett på brygga, verdsettes bygningen eksklusive gulv. 

Det er en forutsetning at brygga tilhører bolighus, våningshus eller fritidsbolig. ”Tilhørende” er også akseptert for brygge som ligger utenfor hovedobjektets gårds- og bruksnummer, men det er en forutsetning at bryggen er tilknyttet/hører til hovedobjektet og har en viss nærhet.

Hovedregelen vil være at forsikringen gjelder for eier av brygga, men også for sikrede som har særskilt bruksrett og vedlikeholdsplikt (for eksempel tinglyst rettighet).

Fast trebrygge hvor det er tegnet spesifikk brannforsikring (egen angivelse av objektet i forsikringsavtalen/forsikringsbevis) er medforsikret og erstatningsbetinget skade kan avregnes i samsvar med den inngåtte avtalen.

Landgang, molo, gangvei langs vann eller platting som solplass og lignende er ikke brygge.

Fellesbrygger må egen særskilt forsikring og det er ikke anledning til å avregne andel av fellesbrygge.

Det er anledning til å avregne én brygge pr. gårds- og bruksnummer – med mindre det fremgår av forsikringsbeviset at skadelidte har forsikret flere brygger.

Brygger og kaier er pr. definisjon ikke en del av et hageanlegg.

Praktisk saksbehandling

Husk å undersøke om kaien er forsikret.

Brygger og kaier får ofte skade ved at materialet svekkes over tid (råte, mangelfull avstivning, vedlikehold osv.) eller ved at grunn/fundamentering vaskes ut over tid.

Skader oppdages i mange tilfelle etter storm eller stormflo, men prosessen har ofte allerede vært i gang i lang tid før selve uværet. Bølgeslag vil svekke kaianlegg over tid. Det skjer med andre ord en kontinuerlig slitasje/nedbryting av et bryggeanlegg. Dette kan igjen føre til omfattende skader når værpåkjenningen blir stor. Se også Klimaskader - Isgang i sjøen.

Takstrapporten skal inneholde en vurdering av:

• Svak, svekket eller mangelfull konstruksjon
• Mangelfull eller dårlig utførelse
• Svak innfesting ut fra stedlige forhold/beliggenhet, sopp/råte og lignende
• Subjektiv skyld for skadens inntreden og/eller omfang
• Hvem har utført arbeidene
• Når er det bygget/konstruert
• Hovedårsak til skaden
• Regress

Det er ikke direkte naturskade når båter/skip påfører skade på kai eller brygge i forbindelse med f.eks. storm. Saksbehandler bør gjøre skadelidte oppmerksom på mulig ansvar for reder/båteier.

Kaier må alltid bygges ut fra værforholdene på stedet. Således er det ikke tilrådelig å anlegge kai direkte på steinfylling i værharde strøk dersom det ikke bygges en bølgebryter i tilknytning til anlegget. Bølgebryteren kan være i form av en støpt mur i ytterkant av fyllingen, eller nedslåtte pæler av tre eller betong.

Avregning

Hva som kan avregnes mot Norsk Naturskadepool, avhenger av hvilket år skaden skjedde.

Legg merke til at det er anledning til å forsikre fast trebrygge med forsikringssum høyere enn den summen som fremkommer i avregningsvilkårene. Denne forsikringen kan f.eks. være en del av en bolighus- eller fritidshusforsikring. I slike tilfeller kan selskapet selvfølgelig avregne inntil forsikringssummen.

Det er også anledning til å tegne egen, separat forsikring på faste trebrygger. En slik forsikring gjelder i så fall i stedet for den dekningen som er nevnt over. Slike egne, separate forsikringer av fast trebrygge kan avregnes inntil avtalt forsikringssum.  

Avgrensning mot den statlige naturskadeordningen (Landbruksdirektoratet)

Landbruksdirektoratet forvalter den statlige naturskadeerstatningsordningen som omfatter naturskade på ting som det ikke er naturlig å tegne brannforsikring på, jfr. Lov om erstatning for naturskader §2 (naturskadeerstatningsloven). Selv om denne loven ekskluderer skader som har oppstått på ting som kan brannforsikres – som for eksempel faste trebrygger – og skader hvor skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring, gjelder likevel følgende behandlingsregel:

Dersom skaden på en fast trebrygge, hvor kravet er innslag av tre, er større enn hva som dekkes av forsikringen, kan skadelidte søke om erstatning for det overskytende under den statlige erstatningsordningen. Det er imidlertid en forutsetning at brygga delvis består av stein og/eller betong. Nærmere opplysninger om naturskadeordningens vilkår og informasjon om hvordan man søker erstatning, finner skadelidte på naturskadeordningen.no.

Den statlige ordningen har et innslagspunkt på kr. 20.000. Det betyr at alle skader som er under dette beløp, avvises. Som regneeksempelet for kombinasjonsskader viser (dekning både under forsikring og den statlige ordningen), må skaden på brygga være større enn kr. 78.000 for at det skal kunne ytes erstatning under den statlige ordningen. I tillegg til at skader under kr 20.000 avvises, beregnes det egenandel i samsvar med lovens forskrift.

Legg også merke til at brygger/kaier som utelukkende er av tre, under enhver omstendighet ikke kan dekkes av den statlige naturskadeforsikringsordningen. Slike brygger/kaier kan brannforsikres.

Beregning av erstatningsgrunnlaget under den statlige ordningen:

Er skaden større enn kr 78.000, kan altså skadelidte søke om erstatning gjennom den statlige naturskadeordningen (www.naturskadeordningen.no).

Brygger og kaier av betong

Det er ikke naturlig å brannforsikre brygger og kaier av betong. Slike vil derfor ikke være dekket av naturskadeforsikringen. Dersom bryggen/kaien har et vesentlig innslag av trematerialer vil den derimot ofte være brannforsikret og dermed inngå i naturskadeforsikringen. Imidlertid kan begrepet brygge og kai også bety "bygning" på eller ved brygge/kai. Disse vil være omfattet av naturskadeforsikringen dersom brannforsikring er tegnet.

Dersom det ikke er adgang til å tegne forsikring, kan skadelidte eventuelt søke erstatning gjennom den statlige naturskadeordningen.

Flytebrygger

Etter 01.01.2012 vil skader på flytebrygger ikke lengre kunne utlignes. 

Se også egen artikkel om Flytebrygger

Ankesaker

1.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-09-16. NSN-2009-10770 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om avkorting på grunn av svak konstruksjon etter at feste til brygge løsnet under en storm, jf. naturskadeforsikringsloven §1 tredje ledd. Bryggen var festet med 2 kjettinger til kai i betong og 2 moringer a 500 kg i bunn. Fra moringene gikk det tau og kjettinger. Forsikringsselskapet avkortet erstatningen med 40 %. Ankenemnda fant at svak konstruksjon og mangelfullt vedlikehold hadde medvirket til at skaden oppstod. Det ble spesielt vist til dimensjonering av tau og wire ikke var tilstrekkelig til å hindre skade. Ankenemnda fant at et fradrag på 20 % var passende. Klagen ble delvis tatt til følge. OBS, flytebrygge untatt fra 1.1.2012!

2.  Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-06-05. NSN-2009-5211 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om avkorting
etter §1 tredje ledd og om taksering jf. §2. En trekai fikk skader under storm. Forsikringsselskapet la til grunn at skaden var dekningsmessig, men avkortet erstatningssummen 50 % under henvisning til mangelfull konstruksjon på kaien. Skadelidte påklaget avkortingen og viste til at forrige totalskade på kaien ble utbedret etter forsikringsselskapets anvisninger, og at takseringen ellers var mangelfull. Ankenemnda avgrenset mot spørsmål om taksering jf. § 2, og fastholdt ellers at de utbedringer som ble foretatt etter forrige skade ikke var tilstrekkelig til å forhindre at ny skade oppsto. Klagen ikke tatt til følge.
Henvisninger: Naturskadeforsikringsloven (1989), §1, §2

Brønnomramming som pyntemur o.l. - regnet fra terrengnivå - omfattes av begrepet hageanlegg, selve brønnen (borehull og vannforekomst) derimot ikke.

Skader i relasjon til brønn, utover den beskrevne omramming, kan følgelig ikke avregnes Norsk Naturskadepool. Det kan derimot søkes om erstatning for skade på brønn i den statlige naturskadeordningen.

Brønnhus må brannforsikres særskilt for at naturskade skal kunne avregnes.

Bygg under oppføring er på forskjellige stadier spesielt sårbare, og praksis viser at det har blitt mange skader - spesielt under storm. Et vesentlig moment er dessuten hvilken tid på året arbeidene utføres og hvem som utfører dem.

Foranstaltninger for å unngå skader medfører omkostninger som ikke gir seg utslag i varige verdier i det ferdige bygg. Det kan derfor være meget fristende for den som setter opp et bygg å sløyfe - eller ofte begrense - slike utgifter mest mulig. Dette kanskje spesielt på grunn av at det tidsrom hvor byggverket er særlig sårbart, ofte er kort - bare noen timer eller dager.

Den som bygger har selv et ansvar. Selv om arbeidet rent praktisk blir utført av en entreprenør, kan byggherren/tiltakshaveren (forsikringstakeren) i enkelte tilfeller bli ansvarlig avhengig av kontraktsforholdet. Han er neppe å bebreide dersom han i god tro har overlatt byggingen til fagkyndige. Det samme gjelder hvis han kjøper huset ferdig. I slike tilfeller vil det neppe være grunnlag for avkortning, men det må vurderes regress mot utførende entreprenør.

Dersom han derimot utfører arbeidet selv, vil han kunne bebreides for eventuelle feil, mangler og svakheter ved bygget. Han plikter å sette seg inn i de krav som til enhver tid gjelder for byggearbeidet.

Det er her med andre ord grunnlag for å vurdere en reduksjon i erstatningen - se Avkorting og Svak konstruksjon.

Det vil ved konstruksjoner av denne type ofte være grunnlag for å foreta avkortning på subjektivt grunnlag, men det må som vanlig vurderes om det foreligger identifikasjon og om skadelidte kan bebreides for mangler og svakheter.

I saker med bygg under oppføring er det særlig viktig med en fyldig faktainnsamling slik at saksbehandler har alle nødvendige data for hånden når saken blir behandlet. Det er således viktig at takstrapporten foruten skadebeskrivelse inneholder opplysninger om kontraktsmessige forhold, om skadelidte er selvbygger, om hvilken vindavstivning som var foretatt m.m. Av betydning for vurdering av eventuell avkortning er også opplysninger om årstid, beliggenhet og topografi samt værmelding.

Se også Risikoovergang

Ankesaker

21/86   villa under oppføring - svak avstivning gammel konstruksjon/lite stifter 35% avkortning

43/86   silobygg under oppføring - forankring/avstivning av tom silo, vindutsatt 30% avkortning

63/86   garasje under oppføring - forankring/avstivning 60% avkortning

76/86   villa under reparasjon - utsatt årstid, mangelfull sikring 50% avkortning

19/87   kontorbygg under oppføring - innfesting tak/ikke mekanisk festet 30% avkortning

34/87   industribygg under oppføring - vindavstivning, utsatt byggefase 50% avkortning

119/88 villa under rehabilitering - understøttelse, byggerisiko 100% avkortning

49/95   villa under rehabilitering - selvbygger - dårlig feste takåser 50% avkortning

53/95   hytte under oppføring - mangelfull sikring etter årstiden - sikrede deltatt 30% avkortning (GOD!)

55/95   driftsbygning under oppføring -  mangelfull forankring - entreprenør  25% avkortning

18/96   grunnmur - mangelfull sikring - entreprenør - storm varslet - påregnelig for årstiden 100% avkortning

12/03   utilstrekkelig forskalingsfeste - entrepenør 50% avkortning

14/03   dårlig sikring - selvbygger 40% avkortning

15/03   garasje, dårlig sikring - selvbygger 50% avkortning
 

To "klassikere" bør også nevnes:

 9/80    villa under oppføring - sikring/avstivning, selvbygger 100 % avkortning 

11/80   skole under oppføring - avstivning/entreprenør 100 % avkortning  

Er det nedlagt bygge- og deleforbud etter naturskadeloven § 22, gis ikke erstatning for skade på byggverk som siden er oppført på vedkommende område, eller for løsøre som befinner seg i byggverket når skaden er av slik art som vedtaket gjelder.

Se også: Relokalisering ved fare for ny naturskade

Se Grøfter, byggegrop og byggegruber

Se Morelldekke

Skade forårsaket av bølger/bølgeslag er i utgangspunktet ikke dekket av naturskadeforsikringen. I kombinasjon med storm eller stormflo vil likevel skader forårsaket av bølger gi erstatning, men som storm eller stormfloskade.

Se også Brygger og kaier

Ankesak

33/92   storm - forretningsbygg - flere tidl. skader, 

Båter, både små og store, er unntatt fra avregning uansett hvor de befinner seg (på land eller i sjøen). Samme bestemmelse gjelder for ting i båt, herunder påhengsmotor - når de befinner seg på eller i båten.

Påhengsmotor som er lagret separat i naust, kjeller o.l. vil ellers følge bestemmelsene for løsøre. 

Oppblåsbare gummibåter som anses som leketøy/badebåt og med begrenset verdi vil etter bruksområdet betraktes som løsøre.

Dersom båtene befinner seg på land, og er forsikret som varer i næringsvirksomhet, kan likevel skaden avregnes. 

Se også Kajakk/kano/seilbrett

Ankesaker

34/94   spissbåt og løsøre i denne - unntatt
36/95   båt - unntatt

Det er selskapets vilkår og  vilkårets definisjon av begrepet bygning som er avgjørende når det skal trekkes grense mellom hva som er bygning og hva som faller utenfor bygningsbegrepet.

Bygningsforsikringen omfatter tradisjonelt det som befinner seg innenfor bygningens veggliv. Tilsvarende – det som befinner seg utenfor bygningens veggliv omfattes ikke, og kan da heller ikke avregnes.

Det er vanlig at bygningsforsikring også omfatter fastmontert utstyr som er nødvendig for at bygningen skal fungere etter sitt formål. Installasjoner – også fastmonterte – som er montert for eller ledd i produksjons- eller næringsvirksomhet omfattes ikke av begrepet bygning.

Båtopptrekk som befinner seg utenfor bygningen kan avregnes såfremt bygningen er forsikret. 

Båtopptrekk i form av en vinsj fastmontert inne i naustet vil normalt også være omfattet og kan avregnes. 

Vær oppmerksom på at for eksempel vogn som brukes til å trille båten til og fra naustet heller ikke er en del av bygningen. Slike vogner – som ofte går på skinner – vil være å betrakte som løsøre (eiendeler). Skade på slike vogner kan avregnes i den utstrekning selskapet har tegnet løsøreforsikring på skadestedet.

Se også: Båtstø, Lunnbru / lundbru / lunnebru, Brakker, stabbur, naust, garasje o.l. byggverk

Se Båtopptrekk

Begrepet båtstø kan ha flere betydninger:

1. Båthus

Dette er en slags bygningskonstruksjon som består av vegger og tak – se illustrasjon. Slike båthus/båtstøer kan være gjenstand for brannforsikring og naturskade på slike kan avregnes.

Vær imidlertid oppmerksom på at slike byggverk ligger svært utsatt til for vær og vind, noe som medfører at takstkonsulenten må være oppmerksom på og beskrive konkret mulige svakheter.

Se Svak konstruksjon 

2. "Vei” opp fra sjøen til naustet

Begrepet ’båtstø’ brukes også om ”veien” opp fra sjøen og til naustet/båthuset. Denne ”veien” er gjerne jevnet ut og ryddet for store steiner, slik at det skal være enkelt å frakte båten.

På tvers i støa kan det ligge trestammer, lunner, som båten kan gli på. En slik innretning kalles også Lunnbru / lundbru / lunnebru

Naturskade på båtstø – i betydningen ”vei” opp fra sjøen – kan ikke avregnes. Se også håndbokens kapittel om Hage/hageanlegg/tomt og det som er skrevet under avsnittet ’Strandsone’

(Kilde: Wikipedia  Foto: C. Hill)

Campingvogn er "tilhenger til bil" og naturskade på campingvogn kan derfor ikke avregnes mot Norsk Naturskadepool.

Unntak:

1. Når campingvogn er permanent oppstilt og vognen er forsikret som hytte. Vurderingen av avkortning er da som for Brakker, stabbur, naust, garasje o.l. byggverk

2. Dersom campingvogn er vare i næringsvirksomhet, behandles den etter  reglene for løsøre.

Ankesaker

Disse objektene er det ikke naturlig å brannforsikre, og skade på slike kan derfor ikke avregnes mot Norsk Naturskadepool.

Erstatning kan søkes fra statens naturskadeordning.

Selskapene anbefales å bruke dekningsformer som ikke har automatisk avregning med Norsk Naturskadepool dersom de ønsker å dekke naturskader for disse objektene.

Dersom samme tap er dekket av flere forsikringer, kan sikrede i henhold til FAL § 6-3 første ledd velge hvilke forsikringer han eller hun vil bruke, inntil sikrede har fått den erstatning han eller hun i alt har krav på.

Er flere selskaper ansvarlige for tap etter bestemmelsen i første ledd, utlignes erstatningen forholdsmessig mellom selskapene etter omfanget av det enkelte selskaps ansvar for tapet, når ikke annet er avtalt mellom selskapene.

I og med at dobbeltforsikringsavtalen er sagt opp, skal en evt. utligning mellom selskapene foretas forholdsmessig etter FAL § 6-3, 2. ledd.

Naturskader som erstattes etter naturskadeforsikringsloven blir som kjent fordelt mellom medlemsselskapene i Naturskadepoolen etter det enkelte selskaps andel i Poolen. Det vil derfor i utgangspunktet være lite interessant å gjennomføre fordeling av skaden etter bestemmelsene i FAL § 6-3 annet ledd.

Man må imidlertid være oppmerksom på at selskapenes vilkår ikke alltid er helt like. For naturskader vil dette særlig være aktuelt hva angår sumbegrensninger, fradragsregler og andre oppgjørsbestemmelser.

Ved evt. tilfelle av dobbeltforsikring på naturskader må skaden derfor også alltid gjennomgås og erstatningen vurderes etter eget selskaps vilkår. Sikrede vil ha krav på erstatning etter det gunstigste vilkåret.

Det vil imidlertid være liten grunn til å foreta en fordeling av erstatningen jf FAL § 6-3 annet ledd i det erstatningen som nevnt ovenfor i alle tilfeller vil bli fordelt ved Naturskadepoolens utligning.

For alle utbetalinger og skadebehandlingen generelt må selskapet sørge for god dokumentasjon. Utbetalinger eller deler av utbetalinger som ikke kan anses for å være tilstrekkelig dokumentert, kan ikke avregnes Norsk Naturskadepool.

Se Utvendig ledning, evt. Rørledning

Se Hobbyveksthus og Veksthus

I erstatningsoppgjøret skal det trekkes én egenandel for hver naturskadehendelse.

Egenandelen fastsettes av departementet og er for Norsk Naturskadepool fra 1.4.2005 kr. 8.000.

Ved forsikring i flere selskap kan saksbehandler gjøre avtale med annet selskap om hvilket selskap som skal trekke egenandel, eventuelt kan selskap som trekker egenandel gjøre kunden oppmerksom på at egenandelen skal trekkes bare 1 gang ved naturskader (eventuelt også underrette annet selskap).

Dersom samme juridiske person har flere naturskader ved samme hendelse (f.eks. kommuner, firmaer eller privatpersoner med forsikringer på flere risiki), skal det bare trekkes én egenandel. Det må fremgå hvor egenandelen er fratrukket.

Noen selskaper trekker ikke egenandel når det bare har påløpt redningsutgifter. I avregningen mot Norsk Naturskadepool skal det likevel trekkes egenandel, selv om selskapet bare har erstattet redningsutgifter.

Ved førsterisiko erstattes skaden - etter fradrag av egenandel - inntil de oppgitte summer.

Se også Førsterisiko - regler for erstatningsberegning

For erstatninger fra den statlige naturskadeordningen (Landbruksdirektoratet) gjelder egne regler

Egenandelens størrelse avhenger av om skaden har inntruffet før eller etter 01.01.2017.

Skader inntruffet før 01.01.2017:

Dersom en naturskade erstattes ved et fordelingsoppgjør mellom Statens naturskadefond og Norsk Naturskadepool, skal fondet jf § 16 i forskrift av 02.06.95 trekke differansen mellom kr. 10.000 og selskapets egenandel.

Hvis fondet gjør opp skaden først, og har trukket kr. 10.000 i egenandel, skal det likevel trekkes en egenandel på kr. 8.000 i selskapets oppgjør.

Selskapet må deretter henvise kunden til fondet, som justerer sitt erstatningsoppgjør (det vil si foretar en ny erstatningsberegning og utbetaler kr. 8.000 til skadelidte).

Skader inntruffet etter 01.01.2017:

Dersom en skade erstattes av begge naturskadeordningene (forsikring og den statlige ordningen), trekkes egenandel i begge ordningene, jf forskrift til Lov om naturskadeerstatning (naturskadeerstatningsloven)

Den statlige naturskadeordningen har et såkalt innslagspunkt på kr. 20.000. Det betyr at skader som er under dette beløp, avvises.

Av forskriften til naturskadeerstatningsloven fremgår følgende egenandelssatser:

Skader under kr 100.000:

30 % av skaden

Skader over kr 100.000:         

30 % av de første kr 100.000 / 15 % av det som overstiger kr 100.000

Skader inntruffet i 2016 eller senere:

Eget arbeid skal erstattes i samsvar med selskapets egne vilkår for skadeoppgjør ved brannskader. 

Skader inntruffet i 2015 eller tidligere:

Som hovedregel legges prisen for innleid hjelp til grunn ved oppgjør etter takst.
Dersom skadelidte utfører arbeid selv legges følgende til grunn:

Eget arbeid - privat:
For privatpersoner som utfører arbeid selv, enten det er redning, rydding eller reparasjon, legges takstens beløp til grunn, selv om taksten har benyttet priser for innleid hjelp. Begrunnelsen for dette er at en privatperson ofte vil bruke lenger tid på arbeidet enn hva taksten forutsetter og at vedkommende neppe oppnår de rabatter på innkjøpte materialer som en profesjonell kan oppnå.

Eget arbeid - næring:
Dersom en bedrift benytter egne ansatte til å utføre arbeid, enten det er redning, rydding eller reparasjon, erstattes kun bedriftens lønnsutgift. Dvs den lønn bedriften betaler til den ansatte med de påslag som følger av lov eller avtale (lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger o.l). Avansepåslag erstattes ikke.
NB! Avregningsvilkåret gjelder foran selskapets egne - der hvor disse er bedre.

Se også Kontantoppgjør

Utgifter som følge av eierbesvær kan ikke avregnes i poolen.

Det å eie noe innebærer at man samtidig har et ansvar for det man eier. For bygninger kan dette typisk være at man har ansvar for vedlikehold. I tillegg vil eiere av fritidsboliger og eiendommer som ikke er primærbolig, ha ansvar for tilsyn av slike eiendommer.

Når den skadede eiendommen ligger langt unna skadelidtes primærbolig, oppstår ofte spørsmålet om forsikringen omfatter utgifter til å reise til eiendommen for å skaffe seg oversikt over skadeomfanget, befaring og tilstedeværelse sammen med takstmannen, håndverkere og lignende. Det er ikke uvanlig at det er behov for at skadelidte – i egenskap av eier av eiendommen – må følge opp og ta vare på sine interesser i en skadesak. I enkelte tilfeller kan slike utgifter bli betydelige (flybilletter, leie av snøskutertransport over lengre strekninger, leie av båt og lignende). Noen krever også at den uleilighet som en skade medfører, skal kompenseres. Dette er utgifter som er typiske eksempler på såkalt eierbesvær.

Se Asbest. Vær dog oppmerksom på at ikke all eternit inneholder asbest.

Ankesak:

I forbindelse med situasjoner der skade ennå ikke er utløst, men er svært truende, vil myndighetene kunne beordre evakuering. Dette er særlig aktuelt der skred truer, men kan også tenkes i forbindelse med flom eller stormflo.

Evakueringen foretas oftest primært for å verne liv og helse og skjer da som regel på meget kort varsel. Det vil derfor ikke være tid og muligheter for de som evakuerer til f.eks. å bringe med forsikret løsøre o.l. Dette er derfor vanligvis ingen redningssituasjon i forhold til naturskadeforsikringen.

Evakueringen vil kunne føre til merutgifter til opphold utenfor hjemmet. Slike merutgifter må eventuelt erstattes av det enkelte selskap og kan ikke avregnes mot poolen.

Med fellesledning forstås ledninger som tilhører to eller flere eiendommer/eiere.

Hvordan skal vi fordele kostnader ved skade på denne type ledninger?

I noen tilfeller foreligger det en fordelingsavtale mellom eierne - en fordeling av kostnadene kan også være tinglyst på hver enkelt av eiendommene - og da blir denne å legge til grunn.

Dersom det ikke foreligger noen slik avtale må vi fordele kostnadene mellom de som blir berørt av en og samme hendelse.

De som regnes som berørt i et slikt tilfelle er:

• de eiendommer som tilføres vann gjennom den del av ledningen der bruddet på vannledningen har oppstått, eller
• de eiendommer hvis avløpsvann går gjennom bruddstedet på avløpsledningen.

Kostnadene blir da å fordele mellom de impliserte selskaper for de respektive berørte eiendommer.

Det fratrekkes kun 1 egenandel som fordeles på samme måte som kostnadene.

Det er ikke mulig å gi et kortfattet generelt ”fasitsvar” på hvem som skal ha utbetalt erstatning, fester eller bortfester. Det er mange forhold som spiller inn. Reglene i dette kapittel om festetomt gjelder i prinsippet også ved punktfeste.
 
Dersom fester og bortfester kommer til enighet, er dette utvilsomt den mest hensiktsmessige løsning i alle sammenhenger.

Som hovedretningslinjer kan dog bemerkes at, ved partiell skade, hvor ting som er anlagt og bekostet av fester blir utbedret, må det antas at den økonomiske interesse befinner seg hos fester. Hva angår hageanlegget som sådant, kan det være tvil om hvem som er innehaver av den forsikringsmessige interesse. Dersom fester utbedrer, kan bortfester nok heller ikke heller her motsette seg at erstatning utbetales til fester. Dette følger av FAL § 7-4 annet ledd, annet punktum. Selskapet må sikre seg at erstatningen benyttes til utbedring av hageanlegget.
For skade som ikke blir utbedret må selskapet ikke utbetale erstatning før det foreligger en avklaring mellom fester og bortfester hvordan erstatningen skal fordeles. Selskapet bør ta initiativet til en slik avklaring. Om slik avklaring ikke skjer vil selskapet kunne deponere erstatningen i bank med felles disposisjon. Dette framgår av FAL § 7-4 annet ledd, siste punktum.

Se betenkningene for en utførlig redegjørelse og begrunnelse for hvilke hensyn som må ivaretas.

Skade på hage, hageanlegg mv. på festetomt - Betenkning fra Arntzen de Besche av 30. juni 2006.

Erstatning ved naturskade på festetomt - Betenkning fra CLP av 18. oktober 2018.

Se avsnittene om Fiskeoppdrett og Matfiskanlegg

Skader på matfiskanlegg i sjøen kan ikke avregnes mot Norsk Naturskadepool. Det samme gjelder fisken i sjøen.

Det finnes egne forsikringsdekninger for denne type risiko. Slike spesialforsikringer går også foran de generelle dekninger.

Se også: Matfiskanlegg

Fiskeredskap på fartøy eller i sjøen er unntatt.

Dersom det er tegnet brannforsikring på dette og det befinner seg på land i Norge, behandles det etter reglene for Løsøre i henhold til naturskadeforsikringsloven § 1 annet ledd.

Av fjordspenn skal det ikke beregnes naturskadepremie. Dette innebærer at skader på fjordspenn inkl. feste på land (sjøkabler og luftspenn) ikke kan avregnes i Norsk Naturskadepool.

Fjordspenn - se også Sjøkabler inkl. fester på land og Luftspenn over vann

Flaggstang er en del av hagen/hageanlegget.

Se Gjerder og Hage/hageanlegg/tomt

Ankesaker

93/94 synlig råte 100% avkortning
102/94 synlig rust 50% avkortning

En flodbølge er en særlig stor bølge som oppstår som en direkte følge av geologiske hendelser, f.eks. jordskjelv, skred eller vulkanutbrudd. Et annet ord for flodbølge er tsunami. 

Skader som følge av flodbølge kan avregnes i Norsk Naturskadepool. 

Selv om dette egentlig er en indirekte skade, er det tidligere besluttet at skader som følge av flodbølge er å betrakte som naturskade som kan avregnes.

For å tydeliggjøre at dette er en naturskade, blir opplistingen i Lov om naturskadeforsikring § 1 utvidet med flodbølge (og Meteorittnedslag). Utvidelsen gjøres gjeldende fra 01.01.2023. Ordlyden i lovens første ledd annet punktum vil da være slik:

Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke i form av skred, storm, flom, stormflo, flodbølge, meteorittnedslag, jordskjelv eller vulkanutbrudd.

Eksempler på store flodbølger (tsunamikatastrofer) er Det indiske hav i 2004 og Japan i 2011. Det oppsto flodbølger etter store steinskred (fjellskred) i Loen (1905 og 1936) og Tafjord (1934). 174 mennesker omkom i disse hendelsene.

Fra 01.01.2012 er det ikke anledning til å utlikne erstatninger for flytebrygger. 

Det fremgår av Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool pkt. 1.5 at selskapene ikke har anledning til å avregne naturskade på flytende konstruksjoner.

Et eksempel på en slik flytende konstruksjon kan være en restaurant med uteservering som er bygget på en flytebrygge, lekter eller flåte.

Legg også merke til at det ikke er anledning til å avregne naturskade på flytebrygger.

Se også: Flåter

Skader inntruffet i 2016 eller senere

Slike utgifter er dekket – og kan avregnes - i den grad de er omfattet av selskapets vilkår for oppgjør ved brannskader.

Skader inntruffet i 2015 eller tidligere

I forbindelse med en utløst naturulykke kan utgifter til flytting og midlertidig lagring av forsikrede ting med tilsammen inntil kr 50.000 belastes Norsk Naturskadepool. Eventuelt tap ut over dette må selskapet dekke selv i henhold til eget vilkår.

Flytting og midlertidig lagring av forsikrede ting som gjennomføres som en redningsaksjon før skaden inntreffer, er å betrakte som en del av skaden og begrenses ikke av bestemmelsen ovenfor. Se for øvrig kapittelet om Redning og sikring.

Presisering: summen er å forstå samlet pr. innbodekning innenfor samme gnr./bnr.

Naturskade på frukttrær kan avregnes dersom frukttrærne står i hagen eller på tomta - innenfor 5 dekar. 

Frukttrær i kommersiell virksomhet kan ikke avregnes, selv om de står innenfor 5 dekar.

Se også: Avling

For poster med oppgitt sum i vilkåret, og for poster i forsikringsbeviset betegnet som "førsterisiko", kan selskapet avregne skaden - etter fradrag av egenandel - inntil de oppgitte summer. 

Se også: Førsterisiko - regler for erstatningsberegning

For poster med oppgitt sum i vilkåret og for poster i forsikringsbeviset betegnet som 'Førsterisiko', erstattes skaden - etter fradrag av egenandel - inntil de oppgitte summer.

Fremgangsmåte for erstatning etter skade på førsterisikoforsikret objekt - med mindre noe annet fremgår av selskapets vilkår;

1. For objekter forsikret på førsterisiko beregnes skaden (erstatningsgrunnlaget)
   i samsvar med vilkårenes bestemmelser om erstatningsberegning.
2. Dernest gjøres fradrag (som erstatningsreduksjon) – i henhold til lov eller vilkår.
3. Egenandel fratrekkes
4. Det beløp som fremkommer, erstattes med inntil førsterisikosummen.

Skadeeksempel 1

1. risikosum                           kr   59.000
Erstatningsreduksjon 20 % (svak konstruksjon, subjektive forhold)
Egenandel                              kr    8.000

Skaden er fastsatt til               kr  90.000,-

Erstatningsutregning, skadeeksempel 1;

Forutsetninger: 1.risk 59’, erstatningsred. 20 %, e.a. 8' og skade 90 ' gir:

Skade                                         90.000
- 20 % erstatningsreduksjon      18.000
                                                 -----------
                                                   72.000
- egenandel                                  8.000
                                                ------------
Erstatning netto                      kr  64.000

 - men erstatningsutbetaling   kr  59.000 lik sumbegrensning  

Skadeeksempel 2

NB! Eksempelet er basert på gamle avregningsvilkår

1. risikosum                             kr  59.000
Erstatningsreduksjon 20%  (svak konstruksjon, subjektive forhold)
Egenandel                               kr    8.000
Skaden er fastsatt til                kr  90.000,-
Skaden etter fradrag                kr  55.000,-     (se nederst om fradrag)

Erstatningsutregning, skadeeksempel 2

Forutsetninger: 1.risk 59', erstatningsred. 20%, e.a.8' , skade u.fradrag 90' og skade med fradrag 55' gir:

Skade                                       kr  90.000,-
Fradrag                                     kr  35.000,-  (For eksempel økning i omsetningsverdi)
                                                -------------
Skade etter fradrag                   kr  55.000
- 20% erstatningsreduksjon      kr  11.000    (Avkortning)
                                                 --------------
                                                       44.000
- egenandel                                      8.000 
                                                  -------------
Erstatning til utbetaling              kr  36.000

Skadeeksempel 3

Forutsetninger:  1 risk. 59’, e.a.8’ skade fastsatt til 90’ Ingen fradrag

Erstatningsutregning, skadeeksempel 3

Skade                                         kr 90.000
Egenandel                                        8.000
                                                   -------------
Erstatning, netto                             82.000 

- men erstatningsutbetaling        kr 59.000,-     lik 1.risk.sum

Fradrag, se;

5.2 -  1.ledd
Ved erstatningsberegning gjøres reduksjoner med hjemmel i vilkår eller lov før fradrag av egenandel.

5.3.1    Erstatningsgrunnlaget

5.3.2.1 Fradrag for økning i omsetningsverdi 

5.3.6    Særskilte regler om fradrag for naturskade på rørledninger med tilknyttet utstyr

Lov av 16.06.89 nr 70 om naturskadeforsikring § 1, 3.ledd erstatningsreduksjon

Gamme er en samisk hustype med jordvegger. Den bærende konstruksjon er i grunntrekkene den samme som i sameteltet - se Lavvo.

Gammen er et permanent byggverk (i motsetning til lavvoen) som det også kan være naturlig å brannforsikre. Behandlingsreglene blir som for bygninger for øvrig. 

Se Brakker, stabbur, naust, garasje o.l. byggverk

Hvis sikrede har gjort alt som med rimelighet kan forlanges, kan ikke selskapet avkorte skaden.

Forslag til avkortningsregler:

Ankesaker

Se også: Hage/hageanlegg/tomt

Dersom gjerdet er en del av hageanlegget og er medforsikret innenfor forsikret eiendom (innenfor tomten - maksimalt 5 dekar), omfattes gjerdet av naturskadeforsikringen og skader kan - etter vanlige behandlingsregler - avregnes mot Norsk Naturskadepool.

Gjerder i skog og jordbruk kan bare avregnes når det er tegnet særskilt brannforsikring på gjerdene.

Ankesak: 76/94 Stormskade - synlig råte/rust - 100% avkorting

Gompi er "krysning" mellom campingvogn og liten hytte (på meier). Benyttes vanligvis som tilhenger til snøscooter.

Dersom brannforsikring er tegnet, må evt. skader behandles etter reglene for løsøre. Se også Containere og Campingvogner.

Ankesak 10/2009 if, storm: 

Gompi, romjul 2007, skadekrav avvist, ikke registrert storm i skadeperioden (kraftigste kast 16,9 m/s) - selskap medhold.

Grus og stein i hage, gårdsplass og tilførselsvei inngår under dekningen for dette jf naturskadeforsikringsloven § 1.

Grus og stein som varer i næringsvirksomhet er objekter som i utgangspunktet ikke vil anses som gjenstand for brannforsikring, som jo forutsetter en reell brannrisiko. 

I enkeltstående tilfeller vil dette likevel kunne være plassert og ha en beskaffenhet som gjør at sannsynlighet for skade ved brann (eller/og ved sot/varme fra brann) foreligger. I så fall må dette konkret angis, og brannforsikring være avtalt.

Eksempel på slikt kan være prydgrus i for eks. hvit farge.

Den statlige naturskadeordningen har i enkelttilfeller dekket skader på grus/singelhauger.

Ankesaker

Generelt 
Areal som ikke inngår i beregningen av hage/hageanlegg/tomt 
Tomt som er større enn 5 dekar - se illustrasjoner nederst 
Definisjon av bolighus og fritidshus
Installasjoner i hagen
Arealbegrensning 
Skog og trær 
Gårdsplass 
Strandsone
Taksering
Vei

Illustrasjoner

Generelt

Naturskadeforsikringslovens § 1: «Er den forsikrede ting et bolighus eller fritidshus, omfatter forsikringen også naturskader på hage, hageanlegg og gårdsplass oppad begrenset til 5 dekar, inkludert den delen av en tilførselsvei som ligger innenfor hagen, hageanlegget og gårdsplassen.»  

Selv om loven bruker begrepene hage og hageanlegg, omfattes i utgangspunktet alt areal inntil 5 dekar med utgangspunkt i forsikret bolighus eller fritidshus. Dette gjelder selv om skadet areal ikke er opparbeidet som hage. I begrepet hage/hageanlegg inngår med andre ord både den opparbeidede og den ikke-opparbeidede delen av tomta.

Som en del av tomta - og derfor medforsikret - regnes eksempelvis installasjoner som stikkrenne, bekkelukking og nedgravde rør som ikke er en del av bygningens forsikring. Det samme gjelder frittliggende forstøtningsmur.

Vassdrag som går over tomta, er også omfattet av forsikringen. Vær imidlertid oppmerksom på at det er strenge begrensninger med hensyn til hvilke tiltak en grunneier kan iverksette i vassdraget. Når skaden skal utbedres, kan det derfor være formålstjenlig å konferere Norges vassdrags- og energidirektorat (NV) før arbeidet igangsettes.

I noen tilfeller kan forsikringstaker eie et annet gårds- og bruksnummer som ligger inn til eiendommen hvor huset (bolig-, vånings- eller fritidshus) ligger. Dersom begge gårds- og bruksnummer ligger innenfor 5 dekar – og fremstår som én eiendom – kan også naturskade på det tilstøtende gårds- og bruksnummer avregnes.

Dette betyr i praksis at så lenge tomten er 5 dekar eller mindre, omfatter hage/hageanleggsdekningen hele tomten.

Begrepet bolighus innbefatter også våningshus på gårdsbruk. 

Dersom det går en vei (privat vei, kommunal, statlig eller fylkesvei) over tomten, omfattes også den delen av tomten som ligger på den andre siden av veien. 

Areal som ikke inngår i beregningen av hage/hageanlegg/tomt

• Jordbruksareal i produksjon
• Produksjonsskog – se Skog  

Skade på jord- og skogbruksarealer kan søkes dekket av Statens naturskadeordning.

Stormskade på produksjonsskog kan forsikres/erstattes av forsikringsselskapet Skogbrand . 

Tomt som er større enn 5 dekar

Dersom tomten er større enn 5 dekar, må det gjøres en avgrensning av hvilket areal som anses dekket under forsikringen. Bolighuset er utgangspunktet for beregningen av 5 dekar, se illustrasjoner nedenfor.

Der tomtegrensen delvis utgjør en naturlig avgrensning av de 5 dekarene, hensett til avstand til boligen og en naturlig form på det areal som er dekket under forsikringen, så skal tomtegrensen benyttes så langt den passer.

Grensen må i mange tilfeller trekkes etter en skjønnsmessig vurdering i den konkrete saken. Under enhver omstendighet skal det ikke legges til grunn en ellers kunstig avgrensning for å få medtatt skader som etter en naturlig vurdering ligger utenfor den forsikrede del av boligtomten. Det vil for eksempel si at dersom et bolighus har en lang oppkjørsel, er det den del av veien som ved en naturlig avgrensning ligger innenfor 5 dekar som kan avregnes mot naturskadepoolen.  

Definisjon av bolighus og fritidshus

Våningshus, bolighus og fritidshus er en bygning hvis primærfunksjon er å tjene som bolig eller fritidsbolig. 

Som bolighus regnes også kombinasjonsbygninger (bolig og næringsvirksomhet) når disse samlet sett har karakter av å være bolighus (eller fritidshus) - se Forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool § 3 fjerde ledd. 

Bygninger som er en del av borettslag, boligselskaper, boligsameier o.l. er å betrakte som bolighus. Hageanlegg og evt. ikke-opparbeidet tomt utenfor slike bygninger er derfor medforsikret - med inntil 5 dekar pr. bygning.

Hoteller og andre bygninger for innlosjering - ikke permanent bosted - anses ikke som bolighus i lovens forstand. Hageanlegg (og tomt) for disse er følgelig ikke dekket mot naturskade.

Arealbegrensning

Arealbegrensningen på 5 dekar er knyttet til hvert enkelt bolig- og fritidshus. Er det to bolighus på forsikringsstedet, er arealbegrensningen 10 dekar.

Installasjoner i hagen

Med hage menes arealet omkring et beboelseshus som tilhører huseieren. 

Hageanlegget omfatter vegetasjon, bed, trapper, gelendre, porter, forstøtnings- og pyntemurer, svømme- og andre bassenger, gjerde, flaggstang, veier, broer og andre innretninger i hage, som ikke er løsøre eller del av bygning. 

Erstatning for beplantning i hageanlegget, er oppad begrenset til tilsvarende vekst som alminnelig handelsvare (ung vekst) i gartneri o.l. 

Areal som benyttes til landbruksproduksjon, faller utenfor definisjonen av hageanlegg. Dette kan være dyrket mark, beitearealer, skog o.l.

Arealer som tidligere har vært brukt til landbruksproduksjon, men som ikke er det lenger, regnes som hage/tomt og omfattes av forsikringen. 

Avling – frukt, bær, grønnsaker o.l. (avkastning av hageanlegget) dekkes ikke. 

Brønnomramming som pyntemur o.l. - regnet fra terrengnivå - omfattes av begrepet hageanlegg, selve brønnen (borehull og vannforekomst) derimot ikke. 

Skur og småhus som plankelaftede skur, dukkehus, redskapsbu o.l. er ikke en del av hageanlegget, men hører inn under bygning/løsøre som selvstendige objekter. 

Særlige installasjoner plassert i - eller i tilknytning til – hageanlegget, som brygge, kai, kjørebukk og lignende omfattes ikke av begrepet hageanlegg.  

Vær likevel oppmerksom på en mulig dobbeltrolle ved forstøtnings-/pyntemur og fortøyningssted på eiendommer grensende til vann. Slike murer er å betrakte som en del av hagen når hovedfunksjonen er avslutning av hagen og en klar avgrensning mot vannet (muren holder hagen "på plass"). 

Terrasse og platting som er etablert frittliggende i hageanlegget er en del av hageanlegget. 

Tilsvarende gjelder frittstående levegger når de ikke er festet til bygningsmasse (konstruksjonsvurdering som hobbyveksthus og løsøre for øvrig). 

Terrasser, plattinger og levegger i tilknytning til bygning hører inn under bygningens forsikring. 

Platting foran badstue ved sjø og badetrapp dekkes under hageanlegg. 

Trebrygger er ikke en del av hageanlegget, men fast trebrygge kan avregnes dersom bryggen er forsikret i henhold til forsikringsbevis og vilkår – se også Brygger og kaier.

Betongkai er heller ikke en del av hageanlegget og i utgangspunktet heller ikke gjenstand for brannforsikring.

Se likevel Brygger og kaier og avsnittet ‘Brygger og kaier av betong’  

Vei

Forsikringen omfatter, i henhold til naturskadeforsikringslovens § 1, den delen av veien som ligger innenfor hagen, hageanlegget og gårdsplassen. 

Med den utvidede definisjon av hage som er beskrevet over, omfatter forsikringen i tillegg all privat vei som ligger utenfor opparbeidet hage, men innenfor eiendommens tomtegrense - oppad begrenset til 5 dekar. 

Dette gjelder altså selv om det ikke dreier seg om tilførselsvei til eiendommens bolighus. 

Forsikringen omfatter vei i samsvar med beskrivelsen over også dersom veien er en felles tilførselsvei for flere eiendommer. 

I landbruket gjelder det samme avgrensede arealet (innenfor 5 dekar) i tilknytning til våningshuset (bolighuset) med driftsbygninger, dersom arealet rundt våningshuset og driftsbygningene fremstår som en samlet enhet. 

Vei og gårdsplass bygges typisk opp med sjiktene; forsterkningslag, nedre bærelag, øvre bærelag og slitelag. 

Grøfter (drenering) vil tilsvarende være en del av veiens oppbygning. 

Her gjelder som ellers tilbakeføring tilbake til samme eller i det vesentlige samme stand som før skaden.

Takstkonsulent foretar vurdering av oppbygning, masseberegning og metode(r)for tilbakeføring og skal gi opplysninger om eventuelle mangler. 

Takstkonsulent skal vurdere dimensjoneringen og vedlikeholdet av veien. 

Dersom veien er dårlig vedlikeholdt og har manglende drenerende evner, skal dette påpekes i takstrapporten og det må vurderes om skadelidte er mer enn lite å laste for skadens inntreden og/eller omfang. 

Gårdsplass

Gårdsplass er det areal som er bearbeidet med sikte på transport inn til bebyggelse, samt parkering og buksering av kjøretøyer m.m., det som gjerne blir kalt tunet på eiendommen. 

Med gårdsplass menes gårdsplass både i tilknytning til bolig- og fritidshus og for landbrukseiendommer i tilknytning til våningshuset (bolighuset) med driftsbygninger – dersom arealet rundt våningshuset og driftsbygningene fremstår som en samlet enhet. 

Gårdsplassen inngår i den samlede arealbegrensningen på 5 dekar.  

Skog og trær

Som nevnt over i avsnittet Areal som ikke inngår i beregningen av hage/hageanlegg/tomt, er det unntak for produksjonsskog. Trær på tomta ellers, og som altså ikke er produksjonsskog, omfattes og skal erstattes dersom de påføres skade. 

For skader på trær gjelder følgende regler:   
Egne trær Dersom trær skades ved naturulykke, erstattes rydding av trærne. Utgifter som kan avregnes er begrenset til oppkapping i deler for å muliggjøre bortkjøring og selve bortkjøringen. I tillegg kan fresing av treroten avregnes.

Ekstrautgifter til opphugging til ved kan ikke avregnes. 

Trær erstattes med tilsvarende ung vekst (gartneri-/planteskolevare).

Naboens trær: Fjerning av treet følger nabolovens prinsipper. 
Eier av treet skal fjerne dette, og kan eventuelt søke dette dekket av sin forsikring. 

For bygning som rammes av annen eiers tre, gjelder likevel det grunnleggende prinsipp om adkomstutgifter – dog ikke lenger enn å fjerne treet fra det skadde objekt. 

Merutgiften som oppkapping til ved er følgelig ikke dekket. 

Se ellers avsnittene om Treffskader og Skog

Som nevnt over i avsnittet Areal som ikke inngår i beregningen av hage/hageanlegg/tomt, er det unntak for produksjonsskog. 

Trær på tomta ellers, og som altså ikke er produksjonsskog, omfattes og skal erstattes dersom de påføres skade.

Strandsone

Rullestein eller sand i vannkant er en naturlig forekomst i overgangen mellom land og vannmasser og skader på dette erstattes ikke, selv om dette for angjeldende eiendom er anlagt. 

Strandsonen er gjenstand for daglig bølgeskvulp og påvirkning av høyvann/lavvann - vannets naturlige syklus tilfører eller reduserer masse fra fjæra kontinuerlig. 

Tilsvarende gjelder for annen anlagt strandsone, mudringstiltak på bunnen o.l. 

Rullestein anlagt som forbygning i skråning ned mot strand dekkes, men kun gjenoppretting. 

Forbedringer som støping og annen forankring dekkes ikke. 

Platting foran badstue ved sjø og badetrapp dekkes under hageanlegg.  

Taksering 

Taksering gjennomføres som ved øvrige naturskader - ut i fra de kunnskaper som er nødvendige, med bistand av nødvendig ekspertise etter behov.

Se ellers avsnittene om Treffskader og Skog

Illustrasjoner

Den delen av tomten som omfattes av forsikringen skal beregnes med utgangspunkt i bolighuset. I praksis er det vanligvis neppe så «firkantet» som i dette eksemplet. 5 dekar må da måles opp etter en skjønnsmessig vurdering. Oppmålingen skal imidlertid alltid ta utgangspunkt i bolighuset.

Når tomten ikke er firkantet, må takstkonsulenten være kreativ -  f.eks. med en passer på detaljkartbladet

Her er heller ikke tomten helt firkantet. 
Deler av naboens tomt berører firkanten slik den fremstår i figur 1. Arealet av naboens tomt (hvitt felt) må «fordeles» på skadelidtes tomt.

Som følge av at hageanleggsdefinisjonen er blitt utvidet til å gjelde inntil 5 mål også for den delen av de 5 målene som ikke er direkte opparbeidet hage, er det nødvendig å presisere retningslinjene for hva som skal kan avregnes mot Norsk Naturskadepool. 

Det er særlig to typer skader som går igjen. Det ene er utrasing av masser i skråninger ned mot for eksempel bekker på nedsiden av eiendommen, og det andre er utrasing av skråninger ned mot bygningsmassen.  For begge disse skadetypene gjelder at sikringskostnader for å unngå senere skader, ikke dekkes av forsikringen. Dette framgår i lov om sikring mot og erstatning for naturskader og avregningsvilkårenes pkt. 4.1.

Erstatningen for naturskade på hageanlegg skal beregnes i samsvar med selskapets egne vilkår. 

Avregning av skader inntruffet i 2019 eller senere:

Avregningsgrunnlaget for tomt (hage, hageanlegg, gårdsplass, vei og den ikke-opparbeidede delen av tomta), settes til kostnadene til reparasjon/gjenanskaffelse til samme eller i det vesentlige samme stand som før skaden, beregnet etter prisene på skadedagen.

Dersom skaden ikke repareres, kan selskapet avregne det laveste beløp av gjenopprettelseskostnad og nedgangen i tomtens omsetningsverdi som følge av skaden.

For beplantning i hageanlegget kan selskapet avregne gjenanskaffelse av vesentlig tilsvarende vekst, som alminnelig handelsvare (ung vekst) i gartneri o.l.

Kostnader til sikring/forebygging kan ikke avregnes, selv om dette er en forutsetning for å utbedre skaden på hage/hageanlegg/tomt. 

Dersom det er nødvendig med forbedring av stabiliteten, er dette sikringskostnader som ikke er dekket av forsikringen.

I noen tilfeller kan sikringskostnader søkes dekket av NVE. Søknader skal fremmes via kommunen. Det er derfor viktig at alle skredskader meldes til kommunen.

Avregning av skader inntruffet før 01.01.2019:

Vær oppmerksom på begrensningen i avregningsvilkårene hvor det framgår at erstatningen settes til det laveste beløp av gjenopprettelseskostnad og nedgangen i tomtens omsetningsverdi, som følge av skaden på hageanlegget, dersom skaden ikke repareres.

For beplantning i hageanlegget kan selskapet avregne gjenanskaffelse av vesentlig tilsvarende vekst, som alminnelig handelsvare (ung vekst) i gartneri o.l.

Kostnader til sikring/forebygging kan ikke avregnes, selv om dette er en forutsetning for å utbedre skaden på hage/hageanlegg/tomt. 

Dersom det er nødvendig med forbedring av stabiliteten, er dette sikringskostnader som ikke er dekket av forsikringen.

I noen tilfeller kan sikringskostnader søkes dekket av NVE. Søknader skal fremmes via kommunen. Det er derfor viktig at alle skredskader meldes til kommunen.

Ved skader som her er nevnt (skader inntuffet før 01.01.2019), må takstmann derfor alltid taksere tomtens omsetningsverdi. Det vil i flere tilfeller kunne begrense erstatningen i forhold til gjenopprettingsprinsippet. Er ikke dette beregnet, kan skaden ikke forventes avregnet i poolordningen.

Tidligere har slike skader i ikke-opparbeidet hageanlegg vært dekket av den statlige naturskadeordningen. Der har erstatningen vært begrenset til eiendommens reduserte bruksverdi. I og med at bruksverdi ikke er et standarduttrykk i forsikringsoppgjør, har vi valgt å benytte eiendommens reduserte omsetningsverdi som begrensning.

Med omsetningsverdi menes hva eiendommen kunne ha vært solgt for i det lokale marked før eller etter skaden. Omsetningsverdien etter skaden skal ikke gjenspeile en mulig frykt og risiko for fremtidige skader.

Redningskostnader

Selskapene kan avregne redningskostnader. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å sette i gang redningsarbeid for å avverge den akutte, umiddelbare faren for ytterligere skred. Dette er arbeid som må gjøres umiddelbart etter skaden for å hindre en eventuell akutt ytterligere utvikling av skaden. 

Grensegangen mellom sikring og redning kan være vanskelig å avgjøre. Tidsfaktoren vil normalt være helt avgjørende. Redningsarbeid er arbeid som må utføres umiddelbart, gjerne i løpet av noen timer/dager etter skredet. Ekstraordinære tiltak som må gjøres i en evakueringsfase kan i noen tilfeller også være redning - se også Skadehåndbokas avsnitt Redning og sikring.

Se Plasthaller

Med herreløst avfall menes rester av objekter (ting) som er skadet i en naturulykke, som er ført langt bort fra forsikringsstedet og som ikke er identifiserbart. Det betyr at det ikke er mulig å stadfeste fra hvilket forsikringssted avfallet har sin opprinnelse. Dette er med andre ord uidentifiserbart avfall.

Ofte ligger slike rester ved utløpet av vassdrag etter flom, eller i sjøen etter skred. Det kan dreie seg alt fra små mengder til betydelige mengder avfall fra mange forsikringstakere.

Opprydding av herreløst avfall kan ikke avregnes. Det er det offentlige som har ansvar for å rydde herreløst avfall.

Dersom avfallet er identifiserbart - det kan knyttes til et konkret forsikringssted - kan opprydding av dette avfallet avregnes.

Naturskade dekkes ved gyldig brannforsikring - for skade på hesje og fiskehjell - med eller uten fisk. 

Normal "levetid" for denne typen byggverk kan være 7-10 år. Dersom det er benyttet trykkimpregnerte materialer, kan levetiden forlenges opp til15-20 år.

"Føttene" skal barduneres eller graves ned til tilstrekkelig dybde. Forankringen skal være til fast fjell eller til tilstrekkelig tunge steiner. Konstruksjonen skal være avstivet mot vindkrefter i lengde- og sideretning. Åsene skal være forsvarlig festet.

Forutsatt at øvrige betingelser for avkortning er til stede, kan oversikten nedenfor være veiledende;

• Forankring av beina mangler 50% avkortning
• Bardunering mangler 50% avkortning
• Forankring/bardunering mangler 100% avkortning
• Ufullstendig forankring/bardunering 25-50% avkortning.

Når fisk blåser av hjell uten at det oppstår skade på disse, bør den samlede avkortning settes til 50-100 % dersom skadelidte er mer enn bare lite å legge til last. Se også punktet om Løsøre.

Ankesaker

78/82 mangelfull innfestning 40% avkortning
47/84 ikke festet sperrebein 50% avkortning
226/84 forankring 100% avkortning
42/85 utsatt beliggenhet/bardunering 50% avkortning    

Hobbyveksthus behandles etter reglene for Løsøre (se dette).  

Det må vurderes om skadelidte kan bebreides for feil og svakheter. 

• Er monteringsanvisningen fulgt?
• Har hobbyveksthuset tidligere vært skadet?
• Har skadelidte hatt skade på andre hobbyveksthus? 

Det er en forutsetning at monteringsanvisningen er fulgt. Dersom hobbyveksthuset tidligere har vært skadet, har skadelidte konkret kunnskap om risikoen for naturskade og han har en oppfordring om å forebygge fremtidige skader. Dette kan eksempelvis være å forsterke hobbyveksthuset generelt eller sørge for bedre innfesting. Det samme gjelder dersom skadelidte har hatt naturskade på andre hobbyveksthus på forsikringsstedet. 

Vær oppmerksom på store variasjoner i konstruksjon og styrke, jf punktet om veksthus.  

Det er ikke anledning til å avkorte på objektivt grunnlag - at hobbyveksthus er en svak konstruksjon i seg selv.

En eventuell avkortning må være begrunnet i subjektive forhold som skadelidte kan lastes for.

Skader oppstått fra og med 01.07.2021 eller senere:

Fra og med denne dato gjelder nye satser for honorering av takstrapporter utarbeidet av selskapsansatte takstkonsulenter.

Satsene fremgår av Sirkulære nr. 4/21.

Det er heller ikkke et absolutt krav om fysisk besiktigelse av skadestedet. Dokumentasjon av skadeårsak og omfang må i slike tilfeller foreligge i form av bilder og/eller video - se sirkulæret nevnt over.

Skader oppstått før 01.07.2021:

Se Sirkulære 1/14 ved bruk av interntakst.

En forutsetning for å belaste skaden med interntaksthonorar, er at selskapet faktisk har foretatt besiktigelse og utarbeidet takstrapport. 

Se også Oppgjørskostnader

Andre eksempler på skader som har samvirkende årsaker

Ankesaker

Med abonnement i Lovdata får du også tilgang til disse avgjørelsene

Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-12-07. NSN-2011-15348 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om skade på en garasje direkte skyldes naturulykke, jf. lov om naturskadeforsikring §1 første ledd. Ankenemnda finner det ikke sannsynliggjort at skaden skyldes erstatningsbetingende flom. Ankenemnda mener at skaden skyldes at rør i forlengelse av grøft/bekk hadde for liten kapasitet og/eller mangelfullt innløp. Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda.

Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-12-07. NSN-2011-11382 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om avkorting i erstatning av skade på en driftsbygning, samt om skaden skyldes svak konstruksjon, jf. lov om naturskadeforsikring §1 tredje ledd. Ankenemnda finner det godtgjort at vinduene og veggfestene var preget av råte, slitasje og elde. Innfestingen var derfor svekket og det er årsakssammenheng mellom dette og skadens inntreden. På grunn av dette var det også påregnelig at skader ville oppstå under sterk vind. Ankenemnda har derfor ikke noe å

Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-12-07. NSN-2011-9323 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om skader på bygninger og uteareal direkte skyldes naturulykke, jf. lov om naturskadeforsikring §1 første ledd. Ankenemnda finner det ikke sannsynliggjort at skadene skyldes erstatningsbetingende flom. Ankenemnda mener at hovedårsaken til at bekken tok løp innover eiendommen var ansamling av stein ved inngangen til kulvert. Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda.

Fra  01.01.2012 omfattes husleietap av avregningsvilkårene.

Skader inntruffet i 2022 eller senere: selskapet kan avregne husleietap i henhold til egne vilkår - eventuelt begrenset til forsikringssummen i selskapets vilkår.

Legg merke til at avregningsvilkårene ikke lenger har noen sumbegrensning.

Skader inntruffet i 2016 eller senere: selskapet kan avregne husleietap i henhold til egne vilkår, men maksimalt inntil kr. 500.000.

Skader inntruffet i 2015 eller tidligere: selskapet kan avregne inntil kr 200.000.

Presisering:

• Samlet sum for alle poster som kommer inn under dette vilkårspunktet
• Husleietap i næringsbygg kan også utliknes
• Det er en forutsetning at bygningen, som husleietapet er knyttet til, er fysisk skadet som følge av naturskade

Erstatningen skal beregnes i samsvar med selskapets vilkår som benyttes ved brannskadeoppgjør.

Husk at avbruddstap (driftstap = tap av næringsinntekt) ikke kan avregnes.

Naturskade forstås i henhold til naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd med skade som direkte skyldes naturulykke. "Indirekte skader" er derfor ikke dekket.

I forarbeidene til naturskadelovgivningen framgår at begrepet er bevisst tatt vare på. Det er bl.a. annet vist til at «oppmyking» vil kunne føre til øking i utgifter for det offentlige som det er vanskelig å ha noen mening om. «Umiddelbart voldt ved naturskade» og «sekundær årsak» er noen stikkord. Her er også konkret anført at vannskader som følge av utett bygning skal holdes utenfor.

Det følger som nevnt av forarbeidene at skaden må være voldt umiddelbart ved naturulykke, og at fjernere følger av ulykken ikke kommer i betraktning, jfr. Inst. om sikring mot og erstatning for naturulykker. Dette årsakskravet skal tolkes stengt, jfr. Ot. Prp. Nr. 12 (1993 – 1994) s. 25.  Et unntak fra regelen er treffskader, se punktet om dette.

Eksempler på skader som ikke direkte skyldes naturulykke er: 

• vann eller snø som blåser inn i bygning gjennom åpninger langs gesims o.l.

• båter ligger fortøyd ved kaier og brygger og gjør skade på disse (skadebehandler bør gjøre oppmerksom på mulig ansvar for reder/båteier)

• sjøsprøyt som blåser inn gjennom utettheter i bygning ved storm

• matvarer i fryser som blir ødelagt ved at strømforsyning blir brutt

• elektriske artikler som skades som følge av elektrisk fenomen i forbindelse med storm

• finkornet sand blåser inn i bygningen ved storm

• himlingsplater som faller ned i forbindelse med at det blåser storm ute

• senskader som oppstår lenge etter naturulykken

• grunnvann som presses opp og inn i bygning - f.eks. i forbindelse med stormflo

• frostskade på jacuzzi og andre typer av utendørs badestamper som følge av at lokket blåser av i storm

I eksemplet med himlingsplater som løsner eller faller ned i forbindelse med at det blåser storm ute, er det viktig at takstkonsulenten vurderer hva som er hovedårsaken til at skaden skjer. Ofte vil hovedårsaken være et overtrykk som igjen presser himlingsplatene ned. I tillegg må takstkonsulenten være oppmerksom på mulige medvirkende årsaker som for eksempel dårlig innfesting av platene, svekkelser over tid og lignende.

Vann som trenger inn i bygning etter naturskade

Selskapene kan avregne skader hvor vann trenger inn i bygningen etter at bygningsskallet er påført skade og har blitt utett – for eksempel ved at et tre blåser over bygningen og gjør taket utett.

Vanninntrengningen er egentlig en indirekte skade, men Skadeutvalget har likevel besluttet å dekke slike følgeskader som en del av naturskaden.

Problemstillingen kommer først og fremst frem ved en storm som skader bygningen. På et eller annet tidspunkt, samtidig eller senere, oppstår skade som følge av vann som har trengt inn i bygningen via den skaden som stormen gjorde.

På generell basis så er kriteriet som det følger av lovens §1 – «skade som direkte skyldes naturulykke». Dette tilsier at vanninntrengingen bør ha inntruffet samtidig med, eller i nær tilknytning til stormskaden inntraff.

Otprop 12(1993-1994), s 25. Ved en fortolkning kan oppsummeres at det kan være grunnlag for å erstatte den etterfølgende skade vannet gjør dersom denne har en nær sammenheng eller er en direkte skade som følge av stormen. Med dette menes at det er «utvilsom» eller «klart» at vannskaden ikke hadde inntruffet om det ikke hadde blitt skade på bygningen som følge av stormen.

Hvorvidt dette tidsmessig skjer samtidig med eller i umiddelbar tilknytning til stormskadens inntreden, vil således ikke være avgjørende.

Det innebærer at selv om det går både dager og til dels uker etter at vann trengte inn i bygningen, så er dette en skade som kan dekkes under naturskade.

Imidlertid må det i denne sammenheng også vurderes to forhold:

1. Svak konstruksjon

Dersom bygningen forut for stormen hadde en svak konstruksjon som medførte at vannet av den grunn forårsaket skade, eller det hadde betydning for skadeomfanget, så må dette vurderes nøye og eventuelt medføre en redusert eller ingen erstatning. Takstrapport må være tydelig på dette punkt.

2. Forsikringstakers opptreden

Likeså forsikringstakers opptreden i forhold til hvorvidt han har foretatt det som med rimelighet kan forventes når han først er blitt klar over at en skade har inntruffet, eventuelt kunne ha inntruffet.

Da vil det være en vurdering av om - mer enn lite å legge til last - basert på f.eks.:

• Hadde han fått signal om at det kunne ha inntruffet en skade det området?
• Var det mulig å komme til, dvs tilgjengelighet?
• Hvilke handlinger er utført?
• Hvis unnlatt å sikre – og hadde anledning som vi med rimelighet kunne forvente at han benyttet seg av – og det ikke er utført – så bør det kunne avkortes i erstatningen.

I praksis innebærer dette at det kan hende vi skal erstatte en etterfølgende vannskade på en hytte selv om det har gått svært lang tid, opptil flere måneder.  Hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg.

Av saken bør fremkomme et notat som fremviser hvilke forhold som er vurdert.

Ankesaker

Gulating lagmannsrett: LG-2015-102574

Sammendrag
Saken gjaldt spørsmålet om ankenemnda for Statens naturskadefonds vedtak skulle kjennes ugyldig. Skaden bestod i at stener på en kai hadde rast ut, slik at kaiplaten i betong seg ned. Lagmannsrettens flertall kom til at den aktuelle skaden ikke var for forårsaket av «storm» eller «stormflo» i lovens forstand, jf. naturskadeloven § 4 første ledd. Det kreves i tillegg at skaden «direkte» skyldes naturulykke. Uttalt at det gjelder et meget strengt årsakskrav. Det var ikke grunnlag for å kjenne vedtaket ugyldig. Mindretallet mente at kravene til skadeårsak og årsakssammenheng var oppfylt.

Ankesaker:
25/94 båt slått mot kai og skadet kaien - ikke naturulykke
13/95 telefonsentral kortsluttet etter nedblåsing av ledn. - ikke naturulykke
31/95 regnvann inn rundt dør - ikke naturulykke
  1/96 snø drevet inn gjennom lufteåpninger - smeltevann gjort skade - ikke naturulykke
  2/96 båt slått mot kai og skadet kaien - ikke naturulykke
  7/96 regnvann inn gjennom utettheter i taktekning ved storm - ikke naturulykke
  4/05 Vindpress/vinddrag fra store båter skader flytebrygge - ikke naturulykke

Forutsatt abonnement i Lovdata

Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-06-05. NSN-2009-7826 (P-vekt: 0:00) 
Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om skade på bryggeanlegg var forårsaket av naturskade jf. §1 første ledd. Under storm ble bryggeanlegg påført skader. Forsikringsselskapet la til grunn at skadene var forårsaket av fortøyde båter i bevegelse, og ikke direkte av stormen, slik at skadene ikke var dekningsmessige. Ankenemnda fant at skadene dels var forårsaket av stormen og dels av fortøyde båter, og tok klagen delvis til følge.

Se Løsøre

Med jordskjelv menes et plutselig naturlig brudd i jordskorpen som er av en slik karakter at det sendes ut elastiske bølger som merkes som rystelser i bakken og som måles med seismometer.

Størrelsen på rystelsene varierer fra umerkelige til svært kraftige, og de avtar i intensitet med avstand fra jordskjelvets sentrum.

De rystelser som har forekommet i naturskadepoolens virketid har i det vesentlige vært innenfor de påkjenninger en bygning skal tåle.

Forsikringsselskaper som får meldt inn mulige jordskjelvskader, skal bestille takst gjennom takstfirmaet Takstmann Øyåas AS: nils@takstmannoyas.no

Se ellers mer informasjon om jordskjelv under "Skadeårsaker". 

Kabel og rør som ligger nedgravd i bakken kan avregnes når de omfattes av forsikringen og det er beregnet naturskadepremie – og forsikringen for øvrig er i samsvar med Tegningsretningslinjene.

Kabel og rør kan bestå av ulike komponenter; kabel, rør, omleggingsmasser, beskyttelse (f.eks. dekkplater, betongrør o.l.), merking (merkebånd), og nødvendig terrengarrondering over kabel-/rørtrasèen.

En jordkabel ligger i hovedsak i jord, men kan også krysse bekker/elver/veier o.l. 

Når kabel og rør er forsikret, omfattes i tillegg alle komponentene som inngår i henhold til leggeanvisningen. I den grad det er utarbeidet bransjestandarder basert på forskrifter, kan selskapet avregne gjenoppretting i henhold til gjeldende bransjestandard.

Kabel og rør er å anse som skadet når en av komponentene ikke lenger tilfredsstiller/ligger etter leggeanvisingen som direkte følge av en naturulykke.   

Se også Rørledning og Utvendig ledning

Se Brygger og kaier

Forutsatt abonnement i Lovdata:

1. Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2010-10-01. NSN-2010-13182 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om skader på naust skyldes erstatnings-betingende flom, jf. naturskadeforsikringsloven §1 første ledd. Ankenemnda finner det ikke sannsynliggjort at skaden skyldes erstatningsbetingende flom, men at skaden var forårsaket av oppdemming som følge av kjøving i bekken. Klagen ble ikke tatt til følge av Ankenemnda.

2. Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2010-03-18. NSN-2009-17976 (P-vekt:  0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om skader på uthus i form av sprekkdannelser på innvendig betonggulv og utvendig vegg « direkte skyldes naturulykke », jf. naturskadeforsikringsloven §1 første ledd.

Ankenemnda kom til at skaden ikke direkte skyldes en naturulykke, men at det dreide seg om setningsskader som hadde oppstått over tid. Klagen ble ikke tatt til følge.

Klagenemnda for naturskadesaker behandler klager som omhandler:

• definisjonen av begrepet naturulykke
• betingelsene for å redusere erstatningen
• erstatningsreduksjonens størrelse
• spørsmål om skaden har skjedd innenfor eller utenfor 5 dekar

Andre klager enn de som er nevnt over, må rettes til forsikringsselskapets eget klageorgan eller til Finansklagenemnda.

Fristen for å bringe saken inn for klagenenmnda er seks måneder etter at skadelidte har mottatt selskapets avgjørelse, jfr. naturskadeforsikringslovens § 2 og forsikringsavtalelovens § 8 - 5.

Forsikringsselskapet har de samme rettigheter til å forelegge saken for klagenemnda som det den skadelidte har.

Ved klage fra skadelidte er det forsikringsselskapet som er den berørte part, ikke Norsk Naturskadepool. Selskapet må derfor selv besvare henvendelser fra klagenemnda.

Det er viktig at saken er godt forberedt fra selskapets side før den forelegges klagenemnda. Av hensyn til den skadelidte er det også viktig at selskapet besvarer henvendelser fra klagenemnda så raskt som mulig.

Det må gis en fullstendig begrunnelse for hvorfor erstatningen er nedsatt eller nektet. Alle anførsler og påstander fra skadelidte og/eller klagenemnda må besvares.

Dersom det er subsidiære avkortningspåstander, skal disse gis sammen med hovedbegrunnelsen (primærpåstanden). Alle påstander og begrunnelser skal tas med i den første innstillingen til klagenemnda.

Momentliste i innstillingen til klagenemnda:

• skadens inntreden, hendelsesforløpet
• skadens omfang
• alle relevante opplysninger
• hvorfor nedsatt erstatning/nektelse
• besvare kundens/skadelidtes/sikredes argumenter/anførsler
• besvare fremsatte påstander
• subsidiære anførsler
• foto/takst/annen dokumentasjon
• vedlegge eller vise til andre relevante saker som tidligere er behandlet i klagenemnda

Klagenemnda vil alltid kreve svar på de etterfølgende spørsmål. Disse må derfor alltid kommenteres i første brev til nemnda:

• den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles
• hans mulighet for utbedring av mangelen, herunder økonomisk evne og forholdene ellers
• om den skadelidte er mer enn lite å legge til last

Naturskadeforsikringslovens § 2 første ledd fastslår at "Klagenemndas vedtak kan ikke påklages." Dette innebærer imidlertid ikke noen begrensning i skadelidtes rett til å bringe saken inn for de alminnelige domstoler ettersom "påklage" i denne sammenheng kun handler om den administrative klageadgang innen det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, jfr. for øvrig naturskadeerstatningslovens § 20.

Mange ankesaker kan unngås ved en grundig saksbehandling hvor skadelidte får en god og uttømmende begrunnelse for hvorfor skaden ikke blir erstattet fullt ut (eller nektet).

Ved henvisning til ankesaker, må det påses at saken er relevant i forhold til den konkrete skadesaken som behandles.

Mange av avgjørelsene som det vises til i denne Skadehåndboken, er gamle. Det betyr at de ikke nødvendigvis er "riktige" i forhold til dagens lovverk. Generelt har avkortningsnivået blitt mildere med årene. Legg også merke til at avgjørelser fra før 1994 kan være basert på en objektiv avkortningsvurdering. I dag skal det kun foretas avkortning på subjektivt grunnlag - se Avkorting - det vil si at skadelidte må være mer enn lite å bebreide for skadens inntreden eller omfang. 

Avgjørelser fra klagenemnda er fra 2009 publisert på Lovdata (betalingssider som krever innlogging).

Klagenemnda for naturskadesaker.

Se også Klagebehandling

Avgjørelser fra Klagenemnda for naturskadesaker (tidligere Ankenemnda i Statens naturskadefond) er fra 2009 publisert på Lovdata (betalingssider som krever innlogging).

For saker fra 2010 og tidligere – se Oversikt over ankesaker

Se også Klagebehandling

For abb. i Lovdata

1. Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-03-17. NSN-2010-24438 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om dekning av skade som skyldes tele i bakken på grunnmur og på betongheller, jf. lov om naturskadeforsikring §1 første ledd. Ankenemnda finner at skadene skyldes frost og tele i bakken og at skadene oppstod over tid. Frost og tele er ikke en erstatningsbetingende naturskade. Skadelidte kan derfor ikke gis medhold i sitt krav på naturskadeserstatning. Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda. 2. Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-03-17. NSN-2010-21965 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om sprekker i grunnmur og innvendig tverrgående delevegg samt sprekker i en glassrute direkte skyldes naturulykke, jf. lov om naturskadeforsikring §1 første ledd. Ankenemnda finner at skaden ikke har oppstått direkte ved en naturulykke. Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda.

3. Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-03-17. NSN-2010-10287 (P-vekt: 0:00)Naturskadeloven. Spørsmål om skade på en trebro direkte skyldes flom, jf. naturskadeloven §4 første ledd. Ankenemnda finner det ikke sannsynliggjort at skaden direkte skyldes flom. Ankenemnda finner at skaden skjedde ved at isflak som kom med elven traff et brokar. Isgang er ikke en erstatnings betingende skadeårsak. Ankenemnda finner heller ikke at det foreligger slike « særlige forhold » som tilsier at det gis billighetserstatning, jf. naturskadeloven §4 annet ledd.

4. Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2010-10-01. NSN-2010-1304 (P-vekt: 0:00)Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om avkortning etter skade på et våningshus, jf. Naturskadeforsikringsloven §1 tredje ledd. Forsikringsselskapet vil erstatte skadene på huset, men har foretatt en avkorting på 20 % under henvisning til at huset hadde en svært aldringssvekket konstruksjon. Ankenemnda finner at bygningens takkonstruksjon var svak med mangelfullt feste for yttertaket. Dette har medvirket til skadene. Ankenemnda har derfor ikke noe å bemerke til en avkorting på 20 %. Klagen 5.Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-06-05. NSN-2009-3209 (P-vekt: 0:00)Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om vannskade var forårsaket av naturulykke, jf. §1 første ledd. Skadelidte oppdaget at det hadde trengt vann gjennom isolasjon og takplater i enebolig, og hevdet at storm hadde forårsaket skaden. Forsikringsselskapet la til grunn at sannsynlig skadeårsak var takpappens alder i kombinasjon med frostsprengning. Uttalelser om hovedårsakslæren. Ankenemnda fant ikke sannsynliggjort at skaden kunne tilbakeføres til en naturulykke. Klagen ikke tatt til følge.

6.   Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-06-05. NSN-2009-664 (P-vekt: 0:00) Naturskadeloven. Spørsmål om skade på mur var naturskade, jf. §4. Fondsstyret avslo krav om erstatning for skade på mur under henvisning til at skaden ikke skyldtes en erstatningsbetingende naturskade. Ankenemda fant at det var en flomsituasjon på skadestedet på skadetidspunktet, men at skadene ikke var forårsaket av flommen. Ankenemda uttalte at skaden var forårsaket av frostsprengning, forvitring og andre påkjenninger over lang tid, og tok ikke klagen til følge.

Skader forårsaket av jordtrykk er ikke naturulykke og slike skader kan ikke avregnes. 

Forutsatt abonnement i Lovdata:

Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-12-07. NSN-2011-10717 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om skader på og i terrenget rundt en fritidsbolig direkte skyldes naturulykke, jf. lov om naturskadeforsikring §1 første ledd. Ankenemnda finner det ikke sannsynliggjort at skadene kan tilbakeføres til en naturulykke. Ankenemnda mener at skadene har utviklet seg over tid som følge av stort vanntilsig og mangelfull drenering. Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda.

Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-03-17. NSN-2010-24038 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om brudd på vannledning direkte skyldes naturulykke, jf. lov om naturskadeforsikring §1 første ledd. Ankenemnda finner ikke at skaden har oppstått direkte ved en naturulykke. Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda.

Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2011-03-17. NSN-2010-10352 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om skade på hageanlegg skyltes naturulykke, jf. lov om naturskadeforsikring §l første ledd. Ankenemnda finner det ikke sannsynliggjort at utrasingen av masser kan tilbakeføres til en naturulykke. Ankenemnda mener årsaken til utrasingen er at forstøtningsmuren som skulle holde massene på plass ga etter fordi den ikke var tilstrekkelig dimensjonert. Klagen ble ikke tatt til følge i Ankenemnda

Forutsatt abonnement i Lovdata:

1. Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2010-10-01. NSN-2010-13182 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om skader på naust skyldes erstatnings-betingende flom, jf. naturskadeforsikringsloven §1 første ledd. Ankenemnda finner det ikke sannsynliggjort at skaden skyldes erstatningsbetingende flom, men at skaden var forårsaket av oppdemming som følge av kjøving i bekken. Klagen ble ikke tatt til følge av Ankenemnda.

2. Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2010-03-18. NSN-2009-17976 (P-vekt:  0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om skader på uthus i form av sprekkdannelser på innvendig betonggulv og utvendig vegg « direkte skyldes naturulykke », jf. naturskadeforsikringsloven §1 første ledd.

Ankenemnda kom til at skaden ikke direkte skyldes en naturulykke, men at det dreide seg om setningsskader som hadde oppstått over tid. Klagen ble ikke tatt til følge.

Skader som direkte skyldes sjøsprøyt/vannsprut er ikke naturulykke selv om det har vært storm.

Snø kan komme i store mengder på meget kort tid, og skade bygninger. Skader som direkte skyldes snøtyngde er ikke naturulykke.

Det er ikke bare ved vertikalt press at snøen kan skade en bygning. Det kan bygge seg opp snø mellom en bygning og bratt terreng som vil føre til at bygningen blir skjøvet av fundamentene. Slike skader er også unntatt fra begrepet naturulykke.

I noen tilfeller vil slike skader bli dekket i det enkelte selskap.

Disse objekter er det normalt ikke naturlig å brannforsikre, og skade på disse kan derfor ikke avregnes mot Norsk Naturskadepool. 

Se også Bruer og klopper

Definisjon klopper:

En klopp eller kavlebru er en eller flere trestammer lagt tvers over et vannløp eller en myr. De er de enkleste broene en kjenner til. Ofte er der spikret bordbiter på toppen, for å holde delene sammen og gjøre det jevnere å gå.

Det er selskapets egne vilkår som regulerer i hvilken grad skadelidte kan kreve kontantoppgjør. Hvordan kontantoppgjøret beregnes, bestemmes av selskapets vilkår. Selskapet kan avregne kontantoppgjør - beregnet med utgangspunkt i selskapets egne vilkår. 

Skader som blir reparert – eller som forventes å bli reparert

Selskapet kan avregne skader under kr 100 000 uten at det foreligger dokumentasjon på at skaden er reparert eller blir reparert. Hvordan kontantoppgjøret beregnes, bestemmes av selskapets vilkår.

Beløpsgrensen på kr 100 000 kan fravikes dersom det ligger et notat eller lignende på saken som bekrefter at skadelidte har opplyst at skaden vil bli reparert. 

Bolighus som er bebodd: slike hus må nødvendigvis bli reparert dersom det skjer en partiell skade på huset. Beløpsgrensen på kr 100 000 kan da fravikes.

Uthus, garasjer og andre hus som ikke er bebodd: beløpsgrensen på kr 100 000 gjelder.

Skader som ikke blir reparert

Selskapet kan avregne nedgangen i bygningens økonomiske verdi som følge av skaden.

Reglene for kontantoppgjør i dette kapittelet gjelder også for skade på hage, hageanlegg og tomt.

Se også Eget arbeid

NB! Skader oppstått 31.12.2015 eller tidligere: Det er i utgangspunktet ingen angitt maksimumsgrense for kontantoppgjør under avregningsvilkårene til poolen. Ved kontantoppgjør gjelder eget selskaps eventuelle vilkårsbestemmelser eller policy. Ved kontantoppgjør må saksbehandler avklare eventuelle innsigelser fra panthavere i samsvar med god praksis, og at man innhenter dokumentasjon for kravet (i naturskadesammenheng er dette som minstekrav en takstrapport). Når det gjelder eget arbeid dekkes timepris som om det er en entreprenør som utfører arbeidet. Påløpt avgift etterbetales mot innsendelse av dokumentasjon.

Se også Eget arbeid

Landsdekkende koordinatorer ved storskade natur:

Med kostnadsoverskridelser menes avvik fra det opprinnelige takstbeløpet. Dersom overskridelsen ikke overstiger 15 % av takstbeløpet, kan selskapet avregne overskridelsen.

Dersom overskridelsen er større enn 15 % av takstbeløpet, er hovedregelen at kostnadsoverskridelsen skal godkjennes og attesteres av den takstkonsulenten som opprinnelig takserte skaden. Det skal ligge en begrunnelse på skaden som opplyser årsaken til overskridelsen.

I tillegg skal det foreligge en oppdatert kalkyle som er i samsvar skadens endelige omfang. Det er ikke tilstrekkelig at takstkonsulenten bare attesterer fakturaene som går utover den opprinnelige kalkylen.

Dersom skadebehandler godkjenner en overskridelse, skal det ligge et fyllestgjørende/tilstrekkelig notat på saken, som gir opplysninger om hvorfor overskridelsen er akseptert.

Kulvert er større gjennomløp for bekker, gang- og sykkelveier under vei eller jernbane. En kulvert bygges av betong, stein eller stålrør.

Begrepet blir også brukt om store rør eller støpte ganger under gate-, gulv- eller kjellernivå for fremføring av kabler, rør og andre tekniske installasjoner i tettbygde strøk. Det brukes også om veg og jernbane i lukket løp i løsmasser (kilde: Store norske leksikon).

Skader hvor kulverten er en medvirkende årsak - se Unntak fra flombegrepet.

Se også Stikkrenne

Se for øvrig ankesaker for Bygg under oppføring

Se også Avkorting og Svak konstruksjon.

Linjestrekk/kraftledning/luftspenn kan forsikres mot brann dersom det er utsatt for reell brannrisiko. Når slike ledninger er brannforsikret, dekkes også naturskader i samsvar med naturskadeforsikringslovens § 1.

Det skal beregnes naturskadepremie av strekkets samlede verdi, det vil si hele linjestrekket fra A – Å. Verdien skal innberettes og inngå i NPs utlikningsgrunnlag. Som eksempel kan nevnes linjestrekk som går fra skogkledd lavland og opp til – og over – fjellvidde. 

Linjestrekk som går over snaufjell og fjellvidde vil ikke utgjøre noen brannrisiko, men normalt være eksponert for storm- og skredskader. Dersom linjestrekket for eksempel skades av skred, vil skaden kunne avregnes mot poolen.

Det samme gjelder skader som skyldes storm. Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på hovedårsakslæren.

Master og linjestrekk over snaufjell forutsettes å være beregnet og dimensjonert for å tåle påregnelige påkjenninger. De klimatiske påkjenningene på snaufjell kan bli ekstreme. Det er viktig at takstmannen er oppmerksom på dette og gjør nødvendige undersøkelser.

Ofte er det ikke vinden alene som er hovedårsak til skaden, men eksempelvis oppbygging av is på linjestrekket. Is kan innebære meget høy vektbelastning på linjen og dette kan være hovedårsak til skaden. Vinden er da en medvirkende årsak, men ikke hovedårsaken.

Takstrapporten må ha en tydelig beskrivelse og konklusjon om disse problemstillingene.

Legg merke til at sjøkabler, fjordspenn og luftspenn over vann inkl. feste på land er objektivt unntatt og kan ikke under noen omstendighet avregnes mot poolen, selv om de inngår i linjestrekk som nevnt over.

Se også Luftspenn over vann

Luftspenn over vann - se også Sjøkabler inkl. fester på land og Fjordspenn

Av nevnte objekter skal det ikke beregnes naturskadepremie.  Dette innebærer at skader på luftspenn inklusive feste på land (sjøkabler og fjordspenn) ikke kan avregnes i Norsk Naturskadepool.

Dette er tømmerstokker som ligger delvis nedgravd i bakken og som har til hensikt å gjøre transport av båter så lett som mulig til og fra naust/båthus. I noen tilfeller er lagt plank (gulv) på tømmerstokkene. Lunnbru/lundbru omfattes ikke av begrepet bygning og naturskade på slike innretninger kan ikke avregnes.

Se også Båtopptrekk og Båtstø

Lysavis og lysreklame kan ikke avregnes. Slike installsjoner er unntatt - se Skilt og Antenner 

Ankesaker

47/89  Lysavis unntatt 

Se Omsetningsverdi - eiendom

Markiser er unntatt dekning etter bestemmelsen "antenner, skilt o.l.", jfr. naturskadeforsikringsloven § 1 andre ledd.

Naturskade på markiser alene kan derfor ikke avregnes.

Se Antenner og Skilt.

Når Skadeutvalget beslutter det, kan selskapene avregne masseskadetilleggene. Legg merke til at det skal foreligge en konkret beslutning for de hendelser som omfattes av denne ordningen. Legg også merke til at fakturering av masseskadetillegg skal være avtalt med selskapet. 

Selskapene vil normalt bli orientert gjennom melding fra Skadeutvalget når utvalget aksepterer masseskadetillegg. 

Når selskapene avregner masseskadetillegg, skal denne rutinen følges:

1. Saneringsselskapet utarbeider et utkast til faktura hvor alle berørte skadenummer fremgår.

2. Forsikringsselskapet «vasker» listen over skadenummer, slik at det utarbeides en oversikt over hva som er naturskader og hva som er kaskoskader.

3. Når listen er «vasket», sender forsikringsselskapet den «vaskede» listen tilbake til saneringsselskapet som sender 2 endelige fakturaer: én for naturskadene og én for kaskoskadene.

4. Fakturaen for naturskadene belastes én skade/ett skadenummer med så lav utbetaling som mulig, helst under kr 50 000,-. Dette pga. skaderevisjonsrutiner.  

5. Fakturaen skal inneholde nødvendige underbilag som dokumenterer fakturabeløpet.

Se også: Melding fra skadeutvalget nr 2-2019 (pdf)

Ifølge naturskadeforsikringsloven § 1 annet ledd er "utstyr i sjøen for produksjon av fisk, fisk i steng, lås eller dam" unntatt fra naturskadedekningen. Dette innebærer at en hver form for oppdrettsanlegg i sjøen med fisk, varer, forbruksvarer, påstående utstyr, bebyggelse, o.l., ikke kan avregnes Norsk Naturskadepool.

Selskapet kan avregne merutgifter som følge av påbud fra offentlig myndighet i samsvar med eget selskaps vilkår. Avregningen er begrenset til kr 1.000.000, men likevel ikke høyere enn 1. risikosum.

Se Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool pkt. 1.1.4 (vilkår av 01.01.2020):

Merutgifter til skadeutbedring av forsikret bygning når merutgiftene skyldes endrede tekniske krav til bygningen i henhold til lov eller offentlig forskrift.

Erstatningen er begrenset til kr 1.000.000,- men likevel ikke høyere enn 1. risikosum.

Kravet må gjelde den skadde del av bygningen og være en direkte følge av skaden. Det er en forutsetning at skadelidte søker å utnytte hensiktsmessige dispensasjonsmuligheter i Plan- og bygningsloven når det er relevant.

Forsikringen omfatter nødvendige merutgifter:

- til utbedring av den skadde del av bygningen eller gjenoppføring av bygningen.

- til grunnundersøkelser og fundamentering ved gjenoppføring av bygning, som ikke direkte     vedrører byggearbeidet, men som er en betingelse for at bygningen tillates gjenoppført på samme byggetomt.

Utgifter til sikring og forebygging kan ikke avregnes. Heller ikke utgifter ved påbud som myndighetene hadde hjemmel for å gi selv om skaden ikke hadde inntruffet.

Presisering: beløpsbegrensningen gjelder pr. bygning når flere fremgår av samme forsikringsavtale.

NB! For skader inntruffet før 01.01.2012 gjelder: 

Påbud dekkes ikke under den obligatoriske naturskadeforsikringen og må eventuelt erstattes av det enkelte selskap, dersom slik tilleggsdekning er tegnet. 

Merutgifter til opphold utenfor hjemmet når dette er ubeboelig som følge av naturskade, kan avregnes i samsvar med Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool pkt. 1.3.

Tap av husleieinntekt og tap av egen bolig kan også avregnes ved naturskader. Det presiseres at bygningen må være påført skade som gjør det ubeboelig.

For skader oppstått i tidsrommet 01.01.12 – 31.12.15 kan selskapet avregne inntil kr 200.000. Se for øvrig avregningsvilkår/Felles naturskadevilkår av 01.01.2012.

Skader oppstått 01.01.2016 eller senere, skal behandles i samsvar med gjeldende avregningsvilkår.

Tap av husleieinntekt og tap av egen bolig som følge av evakuering, men uten at bygningen er skadet, kan ikke avregnes.

Se også Husleietap

Viktig om avregningsreglene – merverdiavgift på fakturaer fra takstkonsulentene til momspliktige næringsdrivende

Forsikringsselskaper som får meldt nye naturskader, rekvirerer normalt takstkonsulent for befaring og taksering. Dette oppdraget bestilles av selskapet, som mottar faktura inkl. merverdiavgift. Selskapet kan ikke få fradrag for merverdiavgiften på fakturaen fra takstkonsulenten. Fakturaen inklusiv merverdiavgiften kan derfor avregnes mot NP.

Dersom takstkonsulenten skal følge opp utbedringsarbeidet for momspliktige næringsdrivende, må selskapet sørge for at fakturaene stiles til skadelidte og at merverdiavgiften trekkes fra i skadeoppgjøret til skadelidte. Merverdiavgiften i denne form for oppfølging kan selskapet ikke avregne mot Norsk Naturskadepool (NP). 

Fra og med 01.01.2023 utvides lov om naturskadeforsikring til også å omfatte skader som følge av meteorittnedslag. Lovens første ledd andre punktum vil da lyde slik:

Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke i form av skred, storm, flom, stormflo, flodbølge, meteorittnedslag, jordskjelv eller vulkanutbrudd.

Meteoritter er objekter fra verdensrommet - meteroider - som overlever passasjen gjennom atmosfæren og som faller ned på jordoverflaten. Jorden utsettes ustanselig for slike objekter, men få av dem treffer jordoverflaten.

Det er svært sjelden at meteorittnedslag forsårsaker skade på forsikrede objekter. 

Selv om det foreligger forsikring på moloer, omfattes ikke disse av naturskadeforsikringen, jfr. Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool pkt. 1.5 (vilkår av 01.01.2020).

Morelldekke er et overdekkingsanlegg med plastduk og reisverk.   Dekkeanlegget har flere funksjoner, bl.a. å hindre fugl i å komme til, samt å hindre nedbør på morelltrærne. 

Bruk av åpne konstruksjoner som dette hvor store plastduker henger på stenger feset på stolper, vil være svært utsatt for vind som vil komme inn under plastduker og få tak på disse uansett vindretning.  Ved sterk vind i bruksperioden, vil skade på dekkeanlegget være nesten påregnelig, og sikrede vil måtte være klar over risikoen. 

Det framkommer også som regel i monerings- og bruksveiledningen for slike dekkesystemer at dekkesystemet ikke er dimensjonert for å tåle store vindkrefter. Forsikringstaker er med andre ord kjent med at det er stor risiko for skade ved sterk vind.

Ankesaker

1/2009 Morelldekke - overdekkingsanlegg med plastduk og reisverk skadd i kraftig vind, svak konstruksjon 50% avkortning
2/2009 Morelldekke - overdekkingsanlegg med plastduk og reisverk skadd i kraftig vind, svak konstruksjon 50% avkortning
3/2009 Morelldekke - overdekkingsanlegg med plastduk og reisverk skadd i kraftig vind, svak konstruksjon 50% avkortning

Naturskadepremien er pr. 01.01.2020 0,065 promille av objektets brannforsikringssum.

Se Brakker, stabbur, naust, garasje o.l. byggverk.  

Se også Omsetningsverdi - eiendom.

Se Ankesaker

Se Bygg under oppføring, Boligombygging samt Risikoovergang. 

Nedgang i omsetningsverdi

Avgjørelser fra Ankenemda i Statens naturskadefond er fra 2009 publisert på betalingssider hos Lovdata under " Vedtak".

Hovedregelen er at overtid i forbindelse med utbedring av naturskade kan ikke avregnes. Overtid for å begrense avbrudds-/driftstapet kan heller ikke avregnes.

Unntak fra denne hovedregelen gjelder saker der de totale reparasjonsomkostningene beviselig reduseres ved bruk av overtid. I slike tilfeller kan overtid avregnes.

Det er imidlertid en viktig forutsetning at det i skaden ligger et godt og informativt notat som sannsynliggjør at bruken av overtid medfører en mest mulig rasjonell skadeutbedring.

Kort oppsummert:

Pelsdyrhus er vindutsatt på grunn av åpen konstruksjon. De er også utsatt for klimatiske påkjenninger - ved vind og fukt. Dette vil over tid føre til svekkelser, som rust og råte.

Fundamentering og avstivning er ofte mangelfull.

Det må vurderes om skadelidte kan bebreides for feil og svakheter.

Ankesaker:

80/88     Pelsdyrskur – ingen forankring                     35 % avkortning.

Skader oppstått i 2016 eller senere

Pergola er et byggverk av stolper eller søyler overbygd med stokker eller bjelker lagt med åpne mellomrom, som regel beregnet på å bli overgrodd av slyngplanter. Det kan tjene som lysthus eller omramming av en hagegang. En pergola er ofte anlagt langs eller i tilknytning til bygning, for eksempel rundt et beplantet atrium i atriumhus. Begrepet kan også brukes om veranda omgitt av søyler som bærer sperrer som feste for løvverk (kilde: Store norske leksikon).

En pergola kan være utformet på ulike måter og det kan derfor være et spørsmål om pergolaen er å betrakte som en del av bygningen, en del av hagen eller løsøre. Det er primært forsikringsvilkårene som gir føringer for hva pergola er i skadeoppgjørssammenheng.

I noen tilfeller vil den være festet til/fastmontert til bygningen. Den vil da være å betrakte som bygning. 

Det er ikke uvanlig at pergolaen er frittstående i relasjon i til bygningen. Den er da montert i hagen, ofte på et fundament, eller på en terrasse eller platting. Dersom pergolaen er montert på terrasse/platting som igjen er fastmontert i bygningen, vil pergolaen være en del av bygningen.

Hvis pergolaen er plassert frittstående uten tilknytning til bygningen eller platting/terrasse, vil den i utgangspunktet være en del av hagen - spesielt dersom den er forankret i bakken.

Det er ikke utenkelig at en pergola er plassert løst og uten forankring rett på bakken eller rett på en platting eller terrasse. I slike tilfeller kan den også være å betrakte som løsøre.

Vær oppmerksom på at en pergola kan være en svak konstruksjon - spesielt dersom den ikke er forankret, eller forankringen fremstår som for svak i forhold til de påkjenninger den må forventes å bli utsatt for. Det må i så fall vurderes om betingelsene for avkortning er til stede, jfr. naturskadeforsikringslovens § 1 6. ledd.

Se også Løsøre

Utvendige persienner vurderes på samme måte som markiser og antenner - dvs. at det er unntak for skade på dette alene. 

Se ellers under Antenner 

Piper er stormutsatt fordi det kan være mangler ved avstiving og armering over tak. Noen ganger monterer skadelidte selv pipen. Piper er utsatt for klimatiske påkjenninger slik at vedlikehold er påkrevd.

Vedlikeholdsmangler kan gi seg uttrykk ved pussavskalling, løse og oppsprukne fuger, rustne beslag, løse pipehatter og løse heller. Alle disse momenter kan gi større sannsynlighet for skade ved frost og vind.

Det må vurderes i den enkelte sak om skadelidte kan bebreides for feil eller svakheter.

Se Avkorting og Svak konstruksjon

Se Avkorting og Svak konstruksjon

Ankesaker

    7/86  Utsatt plassering, svak konstruksjon på stedet  100% avkortning  
  52/87  Mangelfull innfesting til grunn, svekket duk          50% avkortning
  69/89  Svekket konstruksjon, flyttet, 15 år gammel         60% avkortning
386/93  Mangelfull forankring, lett konstruksjon                40% avkortning 
381/93  Svekket av elde                                                    50% avkortning
379/93  Stor avstand mellom buene                                  50% avkortning
376/93  Svak duk, tidligere skade                                     35% avkortning

Nyere ankesaker forutsatt abonnement hos Lovdata:

Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-12-17. NSN-2009-10629 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om avkorting på grunn av svak konstruksjon etter omfattende stormskader på en plasthall, jf. naturskadeforsikringsloven §1 tredje ledd. Plasthallen var fra 1993 og på skadetidspunktet var deler av hallen demontert for vinteren. Forsikringsselskapet avkortet erstatningen med 50 % under henvisning til at man anså plasthaller som sådan for å ha svak konstruksjon og at hallen var for dårlig forankret til bakken. Ankenemnda fant at plasthallen hadde svak

Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-09-16. NSN-2009-3706 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om avkorting på grunn av svak konstruksjon etter stormskade på frittliggende plasthall og uttalelse om Ankenemndas kompetanse, jf. naturskadeforsikringsloven §§ 1 tredje ledd og 2 første ledd. Plasthallen var ca. 20 år gammel og var blitt flyttet flere ganger. Forsikringsselskapet avkortet erstatningen med 50 % med henvisning til hallen ikke hadde tålt den vindstyrken som den skulle tåle i henhold til Norsk Standard og at hallen ikke var et permanent

Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-06-05. NSN-2009-802 (P-vekt: 0:00) Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om avkorting jf. §1 tredje ledd. Et drivhus fikk skader under storm. Forsikringsselskapet anså skaden som dekningsmessig, men avkortet erstatningssummen 50 % under henvisning til svakheter i bygningskonstruksjonen. Ankenemnda fant skaden dekningsmessig, men fant at avkortingen var rimelig da svakheter i konstruksjonen på drivhuset kunne sies å ha medvirket til at skaden skjedde og det omfang den fikk. Klagen ikke tatt til følge.

Erstatningsutbetalinger som er en følge av feil i forsikringsavtalen kan, som hovedregel, ikke avregnes.

Det må først avdekkes hva slags type feil det dreier seg om. Hvilke feil som kan avregnes eller ikke, ser du av denne oversikten: Polise- og avtalefeil og konsekvenser for avregning(PDF)

Skadelidte har krav på prisstigning i den grad dette er en del av selskapets eget vilkår (for brannforsikring).

Selskapet kan utlikne erstatning for prisstigning i samsvar med gjeldende Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool (for skader som har inntruffet i 2016 eller senere).

For skader som har inntruffet i 2015 eller tidligere, gjelder Felles naturskadevilkår for avregningen.

Se Merutgifter - påbud fra offentlig myndighet 

Selskapenes maksimale engasjement i forbindelse med én naturulykke (hendelse) er p.t. kr 16.000.000.000,-. Selskapene dekker selv de første kr 1.500.000.000 (egenregningen), mens det overskytende er reassurert.

Denne øverste skadegrense er under løpende vurdering av poolens styre, og oppjustering blir gjort med Justisdepartementets godkjennelse.

En naturskadehendelse kan strekke seg over:

• 96 timer for storm
• 504 timer for flom
• 168 timer for andre skader

Ovenstående tidsangivelser gjelder bare i reassuransesammenheng og kan ikke påberopes overfor forsikringstakerne.

For at et tiltak skal kunne karakteriseres som et redningstiltak, må det være snakk om tiltak som utføres for å begrense skader i forhold til en allerede utløst naturulykke. Alternativt må det være snakk om en situasjon som utløser behov for å iverksette tiltak umiddelbart for å forhindre at et forsikringstilfelle oppstår.

Hjemmelsgrunnlag

Forsikringsavtaleloven § 4-10. (1. ledd) sikredes plikt til å avverge og gi melding om forsikringstilfelle:

 «Er det overhengende fare for at et forsikringstilfelle vil inntreffe, eller er et forsikringstilfelle inntruffet, skal sikrede^​2 gjøre det som med rimelighet kan ventes av ham eller henne for å avverge eller begrense tapet»

Forsikringsavtaleloven § 6-4. (1. ledd) selskapets ansvar for redningskostnader

 «Selskapet^​1 svarer for skade, ansvar, utgifter og annet tap som sikrede^​2 er påført under forhold som nevnt i § 4-10, når hensikten med tiltakene var å avverge eller begrense tap som faller inn under forsikringen, og tiltakene hadde en ekstraordinær karakter og måtte anses som forsvarlige. Det samme gjelder slikt tap påført en person som etter § 4-11 hadde plikt til å foreta redningstiltak».

Forsikringsselskapet blir med andre ord ansvarlig for de omkostninger sikrede pådras i forbindelse med utøvelsen av sin plikt etter FAL § 4-10 dersom de nærmere vilkår i FAL § 6-4 er oppfylt. Begrunnelsen for dette er at sikrede i stor grad må sies å opptre i forsikringsselskapets interesse ved å søke å begrense/avverge skade på en forsikret gjenstand.

Forskrift om Instruks for Norsk Naturskadepool, § 3 (2. og 3. ledd)

 Naturskadeerstatning omfatter ikke utgifter til forebygging, sikring, flytting eller andre tiltak som ikke skyldes direkte skade på forsikret byggverk eller løsøre, jf. likevel naturskadeforsikringsloven § 1 fjerde ledd, jf. tredje ledd. Er forsikret ting skadd eller direkte truet ved utløst naturulykke, dekkes nødvendige redningsutgifter som omhandlet i forsikringsavtaleloven § 4-10 inntil forsikringsverdien

Naturskadeerstatning omfatter ikke utgifter til forebygging, sikring, flytting eller andre tiltak som ikke skyldes direkte skade på forsikret byggverk eller løsøre, jf. likevel naturskadeforsikringsloven § 1 fjerde ledd, jf. tredje ledd

Utfordringen

Grensegangen mellom redningstiltak, som er omfattet under forsikringen, og ikke omfattede/dekkede sikringstiltak, vil ofte være vanskelig å trekke. Det vil være nødvendig å foreta en konkret vurdering av det enkelte tilfellet for å kunne konkludere hvorvidt et tiltak kvalifiserer som redningstiltak eller ikke.

Med kostnader: menes rimelige og nødvendige kostander inntil gjenstandens verdi, jfr. Forskriftens § 3, 2. ledd.

Tabell med ofte stilt spørsmål og svar på disse:

Tidsaspektet

Ved redning er det utgifter til de umiddelbare tiltakene selskapet skal erstatte, dvs. de utgifter som er forbundet med å stanse utviklingen av et utløst skred eller den umiddelbare trussel om at skred kan bli utløst. Det er i slike tilfeller snakk om en kort tidshorisont slik at selskapet må sørge for meget rask håndtering av den oppståtte situasjon. Utgiftene er begrenset til forsikringsverdien.

Dokumentasjonskrav

 Det kan være geologisk undersøkelse, dokumentasjon/rapport fra NVE/NGI m.m.

Egenandel

Egenandel ved naturskade skal alltid fratrekkes i avregningen mot NP, uavhengig av om selskapet belaster skadelidt med egenandel.

Sikring

For å ha grunnlag for å se nærmere på grensegangen mellom redningstiltak og sikringstiltak, vil det være behov for en oversikt over reglene som gjelder for sikringstiltak, herunder når plikten til å iverksette sikringstiltak inntrer og hvem som eventuelt har denne plikten.

Sikringstiltak mot naturskade kan bli aktuelt etter at naturskade har skjedd eller i forbindelse med at det ved sakkyndige undersøkelser blir avdekket fare for slik skade.

Det praktiske og økonomiske ansvar for gjennomføring av sikringstiltak mot naturskade påhviler eieren av den eiendom som skal sikres, eller vedkommende kommune, dersom det er et større område som skal sikres.

Ved vurdering av et sikringstiltak som ikke er å anse som redning, bør forsikringstaker henvises til å undersøke regelverket med kommunen eller andre offentlige instanser.

Ankesaker

FinKN 2019-354

Forsikringsskadenemnda nr. 3820

Forsikringsskadenemnda nr. 3678

Regress

Utgifter til rettslige prosesser

Kostnader i forbindelse med at selskapets saksbehandler/takstmann eller andre reiser til skadestedet kan i henhold til § 10 i instruks for Norsk Naturskadepool belastes den enkelte skadesak. 

Selskapenes utgifter i forbindelse med flytting av personell fra et kontor til et annet kan ikke belastes Poolen.

Se også punktet Oppgjørskostnader

Behandles etter reglene for Levegger. 

NB! Dekningen for relokalisering er ny, og behandlingen av skader som skal håndteres etter denne lovutvidelsen, kan by på utfordringer. Skadeutvalget har derfor besluttet at selskaper som får krav om erstatning for relokalisering, konfererer med utvalget før selskapet tar standpunkt til erstatningsplikt og før selskapet utbetaler erstatning.

Generelt

Fra 01.01.2018 har skadelidte krav på erstatning dersom vedkommende nektes reparasjon eller gjenoppbygging på skadestedet når det er fare for ny naturskade (relokalisering).

Krav om erstatning for relokalisering forutsetter at det har skjedd en naturulykke – jfr. naturskadeforsikringslovens § 1 første ledd – på forsikret bolig- eller fritidshus. Det er ikke tilstrekkelig at bare uthus på eiendommen er skadet.

Generelt vanskelige grunnforhold under eller rundt huset gir ikke rett til erstatning etter denne lovparagrafen.

I praksis vil det være offentlig myndighet – primært kommunen – som eventuelt nekter skadelidte reparasjon eller gjenoppbygging. Det er viktig å påse at vedtaket, om at huseier ikke får tillatelse til å reparere eller gjenoppføre, er begrunnet.  Nekting av reparasjon eller gjenoppføring vil som oftest komme som en direkte følge av en naturulykke. En nektelse kan også være begrunnet i en arealplan eller ny kunnskap om at området er risikoutsatt. I begge tilfeller kan skadelidte kreve relokalisering dekket av forsikringen.

Et vedtak om forbud mot gjenoppføring eller reparasjon kan ikke være begrunnet i generelt vanskelige grunnforhold. Kommunen må ha gjort en konkret risikovurdering, det må være forbundet med fare å fortsatt bo på stedet, og det må legges til grunn at kommunens beslutning bygger på faglige vurderinger gjort av geoteknisk ekspertkompetanse eller spesialkompetanse på flomfarevurderinger.

Skadelidte har krav på erstatning for relokalisering kun dersom vedtaket om å nekte reparasjon eller gjenoppbygging er fattet etter 01.01.2018.

Dersom det er usikkerhet omkring disse forholdene, anbefales saksbehandler og takstkonsulenten å ta initiativ til et møte med angjeldende kommune for å avklare uklarheter.

Slik loven er bygget opp, er det to alternativer som selskapene må forholde seg til:

1. Relokalisering

I naturskadeforsikringslovens § 1 tredje ledd står det:

«Er et brannforsikret bolighus eller fritidshus skadet i en naturulykke, og det ikke gis tillatelse til å reparere eller gjenoppbygge huset på skadestedet på grunn av fare for ny naturskade, skal forsikringsselskapet erstatte tomtens omsetningsverdi før skaden, oppad begrenset til fem dekar. Det skadede huset og eventuelle forsikrede uthus skal dessuten erstattes som om de var totalskadet. Er grunnen under et brannforsikret bolighus eller fritidshus blitt ustabil som følge av en naturulykke, gjelder første og annet punktum tilsvarende selv om huset ikke er skadet. Forsikringsselskapet har ikke klagerett over avslag på søknad om tillatelse til reparasjon eller gjenoppbygging.»

Legg merke til at det er to situasjoner som kan medføre at en skadelidt kan kreve relokalisering:

1. Bolig- eller fritidshuset er skadet i en naturulykke.

2. Grunnen under et brannforsikret bolig- eller fritidshus har blitt ustabil som følge av en naturulykke

Naturulykke som bare rammet tomta – ikke bolig- eller fritidshus – gir ikke rett til erstatning for relokalisering, med mindre skaden på tomta gir ustabil grunn under huset.

Med relokalisering menes at skadelidte må gjenoppføre et nytt bolig- eller fritidshus på annet sted enn forsikringsstedet. Det er en forutsetning at offentlig myndighet ikke gir tillatelse til reparasjon eller gjenoppføring på forsikringsstedet.

Se også Sirkulære nr. 14/17 

2. Sikring som alternativ til relokalisering

I stedet for å erstatte tomtens omsetningsverdi ved relokalisering, i samsvar med pkt. 1 over, kan selskapet som alternativ sikre eiendommen. Dette fremgår av naturskadeforsikringslovens § 1 fjerde ledd:

«I stedet for å erstatte tomt og bygninger etter tredje ledd kan forsikringsselskapet velge å sikre eiendommen, forutsatt at den sikrede samtykker skriftlig. Sikringstiltakene må gi så god beskyttelse mot ny naturskade at eieren kan få tillatelse til reparasjon eller gjenoppbygging på skadestedet. Forsikringsselskapet skal dekke utgiftene til sikringstiltakene og sørge for ettersyn og vedlikehold.»

Legg merke til forutsetningene for å kunne benytte dette alternativet:

1. Sikrede må gi sitt skriftlige samtykke

2. Sikringstiltakene må gi så god beskyttelse mot ny naturskade at skadelidte kan få tillatelse til reparasjon eller gjenoppbygging på skadestedet

3. Forsikringsselskapet skal dekke utgiftene til sikringstiltakene og sørge for ettersyn og vedlikehold

Slik lovteksten er utformet, er det ingen begrensning i tid med hensyn til hvor lenge selskapet har ettersyns- og vedlikeholdsplikt.

Kombinasjonsbygg – bygg som inneholder både nærings- og boligarealer

Retten til erstatning for relokalisering forutsetter at den skadede bygningen er et bolig- eller fritidshus, jfr. naturskadeforsikringslovens § 1 tredje ledd. En bygning skal regnes som bolig- eller fritidshus med mindre den samlet sett i liten grad har karakter av å være et bolighus eller fritidshus.

Med andre ord: bygninger som samlet sett i stor grad fremstår som næringsbygg, skal betraktes som næringsbygg, og eiere av slike bygg har ikke krav på erstatning for relokalisering selv om myndighetene nedlegger forbud mot reparasjon eller gjenoppbygging.

Kombinasjonsbygg kan være både bolig-/fritidshus og rene næringsbygg. Ved vurderingen kan følgende kriterier vektlegges:

• Offentlige godkjenninger og registeringer
• Bygningens utforming og funksjon
• Tomtens og strøkets karakter
• I hvilken grad bygningen har økonomisk verdi som bolighus eller fritidshus
• Bruken av bygningen

Uthus

Et uthus skal bare dekkes etter naturskadeforsikringslovens § 1 tredje ledd annet punktum dersom det samlet sett har karakter av å være uthus til bolighus eller fritidshus.

Eierskapet til tomt som har blitt erstattet

Når et forsikringsselskap erstatter tomt i henhold til naturskadeforsikringslovens § 1 tredje og fjerde ledd, har det rett til, men ikke plikt til, å overta tomten.

Det er et grunnleggende prinsipp at selskapet som utbetaler totaltapserstatning, trer inn i dekningsobjektets sted. Dette er bakgrunnen for prinsippet om at forsikringsselskapet, der det er dekket en tingskade eller formuesskade, trer inn i skadelidtes eventuelle krav mot skadevolder, jfr. skadeserstatningslovens § 4-2.

Dette er også tankegangen bak vilkår i typiske tingskadeforsikringer, som f.eks. innboforsikring, om at selskapet etter erstatningsutbetalinger trer inn i krav mot tredjeparter eller skadevoldere mot det utbetalte beløpet, har rett til å overta skadde ting det utbetales erstatning for. Det samme gjelder dersom en ting kommer til rette etter at erstatning er utbetalt. Tingen tilfaller da selskapet dersom ikke sikrede vil ha tingen mot å tilbakebetale erstatningen.

Hvorvidt et selskap skal overta tomt etter at erstatningen er utbetalt, må bygge på en konkret vurdering av alle omstendigheter i den aktuelle skadesaken.

Selskapet bør gi kunden beskjed, så fort som mulig i oppgjørsprosessen, om det vil benytte seg av sin rett til å overta tomten eller ikke.

Selskapene kan avregne renter beregnet etter reglene i FAL § 8-4 og selskapenes egne vilkårsbestemmelser om renter.

Dette er et særlig aktuelt tema ved bygg under oppføring eller rehabiltering/ombygging pga. deloverlevering.

Det er derfor viktig å få undersøkt de kontraktsmessige forhold slik at det er mulig å vurdere om avkortning eller regress kan foretas.

Etter felles naturskadevilkår (avregningsvilkår) pkt 3.3.1 omfatter forsikringen utgifter til riving, rydding og bortkjøring av verdiløse rester av skadde ting med tilsammen inntil kr 300.000. Dekningen er å anse som en tilleggsforsikring som dekker utgifter utover gjenoppføringspris/gjenanskaffelsespris.

Presisering: Før tilleggsdekningen benyttes, belastes riving, rydding m.m. gjenverdien. Det er med andre ord først ved (eller tilnærmet ved) totalskade denne tilleggsdekningen kommer til utbetaling. Summen er pr 01.03.2015 å anse som øvre grense gjeldende pr forsikret bygning.

Opprydding av Herreløst avfall kan ikke avregnes.

Det er selskapets erstatningsregler som gjelder og selskapet kan avregne skaden i samsvar med Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool. Det samme gjelder for drensledning, som også kan avregnes dersom drensledning omfattes i selskapets vilkår.

Se Utvendig ledning og Kabler og rør som ligger nedgravd i bakken.

Se eget kapittel om Kajakk/kano/seilbrett. 

Med senskader menes skader som kan være en følge av tidligere naturulykke. Ofte er årsaksbildet uklart og naturulykken er ofte en av flere mulige bakenforliggende årsaker.

Senskader har ofte også det til felles at de har utviklet seg over tid - av og til over svært lang tid.

Senskader kan ikke avregnes. Det følger av forarbeidene til naturskadeforsikingsloven at skaden må være voldt umiddelbart ved naturulykke, og at fjernere følger av ulykken ikke kommer i betraktning. Senskader er med andre ord ikke å betrakte som en umiddelbar og direkte følge av naturulykken, jfr. lovens ordlyd "som direkte skyldes". Senskader er derimot å betrakte som Indirekte skade.

Dersom såkalte senskader skal kunne avregnes, må de være observert og registrert umiddelbart etter naturulykken - eller svært nært i tid. Dette stiller krav til takstmannen med hensyn til at befaringen gjennomføres grundig, slik at alle potensielle skader som følge av naturulykken tas med i takstrapporten. 

Selskapet må vurdere om senskader omfattes av selskapets egne, ordinære vilkår.

Se forøvrig Klagenemndsuttalelsene 19/26712 og 20/3532.

Utgifter til sikring kan ikke avregnes i poolen. Dette gjelder selv om sikring er en nødvendig betingelse for at skaden kan bli reparert.

Grensegangen mellom redning og sikring er ofte komplisert - se Redning og sikring.

For å ha grunnlag for å se nærmere på grensegangen mellom redningstiltak og sikringstiltak, vil det være behov for en oversikt over reglene som gjelder for sikringstiltak, herunder når plikten til å iverksette sikringstiltak inntrer og hvem som eventuelt har denne plikten.

Sikringstiltak mot naturskade kan bli aktuelt etter at naturskade har skjedd eller i forbindelse med at det ved sakkyndige undersøkelser blir avdekket fare for slik skade.

Det praktiske og økonomiske ansvar for gjennomføring av sikringstiltak mot naturskade påhviler eieren av den eiendom som skal sikres, eller vedkommende kommune, dersom det er et større område som skal sikres.

Ved vurdering av et sikringstiltak som ikke er å anse som redning, bør forsikringstaker henvises til å undersøke regelverket med kommunen eller andre offentlige instanser.

Kommunen har ansvar for sikring i samsvar med Lov om sikring mot naturskader § 20.

Sjøkabler inkl. fester på land - se også Fjordspenn og Luftspenn over vann.

Av nevnte objekter skal det ikke beregnes naturskadepremie.  Dette innebærer at skader på sjøkabler (fjordspenn og luftspenn) ikke kan avregnes i Norsk Naturskadepool.

Skadedato skal fastsettes til den dag da skaden treffer risikoen. 

Dersom det blir iverksatt redningstiltak før skade inntreffer, benyttes datoen for iverksettelse av redningstiltaket som skadedato. 

Det vil i mange tilfelle være behov for å foreta skadesanering etter naturskader. Arbeidet kan omfatte både bygning- og løsøreskader og består i:

• rengjøring og desinfisering
• avfukting
• bygningsmessige rivingsarbeider

Selskapene rekvirerer selv saneringsfirma på løsøreskader. Takstmannen vil ofte, og alltid etter avtale med selskapet, rekvirere bygningssanering.

Saksbehandler må alltid på forhånd definere oppdraget som gis til saneringsfirmaet. 

Ved større skader på bygninger, som er eldre, fraflyttede, urasjonelle, m.v., bør ikke skadesanering iverksettes før det er klart at bygningen skal repareres. Dette da eiere av slike bygninger ofte får et økonomisk oppgjør uten at reparasjon blir utført. Saneringskostnader blir da ofte unødvendige tillegg.

Den samme vurdering må alltid gjøres for løsøre.

Vær oppmerksom på at Skadestedsprotokoll og Måleprotokoll sanering skal foreligge.

Se for øvrig kapittelet om Flom. 

Behandles etter reglene nevnt under Antenner.

Uansett kan skader på slike objekter alene ikke avregnes, uavhengig av årsaken til skaden på skiltet/ antennen.

Med skilt og lignende menes eksempelvis skjermer på fotballbaner og lignende steder for idretts- og kulturarrangementer. Slike skjermer erstatter i stor grad gamle reklameskilt og har en litt annen funksjon enn et TV-apparat som brukes hjemme privat. Skjermene viser ofte vekselvis reklame, informasjon, opptak og direkte (live) bilder fra det som skjer på arenaen.

Nyere arenaer har ofte LED-reklameskilt som er montert rundt banen. Slike er også å betrakte som skilt. 

Skader på skinnegående materiell som tog og trikk kan ikke kan avregnes i Norsk Naturskadepool.

Unntak:
Kran på skinner og skinnegående materiell i forlystelsesparker o.l. kan utlignes, så fremt det er tegnet brannforsikring og betalt naturskadepremie for slike.

Naturskade på skog kan ikke avregnes.

Dette er i samsvar med naturskadeforsikringslovens § 1, 2. ledd og Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool pkt. 1.2 (vilkår av 01.01.2020).

Med skog i denne sammenheng menes produksjonsskog, som drives kommersielt. Dette betyr at skogen pleies (ungskogpleie og tynning) og at den skal hogges når den er hogstmoden.   

Likevel kan naturskade på trær avregnes når trærne er en del av hage, hageanlegg og tomt innenfor 5 dekar. Se avsnittet Hage/hageanlegg/tomt.  

Skogsvirke på rot kan dekkes av Statens naturskadefond. Stormskader dekkes av fondet bare dersom samlet skadeomfang for en enkelt skadehendelse overskrider NOK 200 millioner - jfr. naturskadeerstatningsforskriften § 18 (FOR-2016-07-07-904).

Se også Tømmer. 

Små /mindre bygninger tilhørende boligeiendommen.

I Skadehåndbokens avsnitt om Hage/hageanlegg/tomt poengteres at mindre bygninger/bygningslignende konstruksjoner må forsikres særskilt under bygninger (løsøre i særlige tilfeller) - for å unngå misforståelser. Tilbudet av lette konstruksjoner - mer eller mindre for egen montasje - synes stadig å øke.

Hovedregelen er at alle bygninger – ref definisjonen av bygning – skal være forsikret. Det er også mulig å få tegnet forsikring på disse.

Grunnen til at selskapene medtar småbygninger (som løsøre) er at det ikke er naturlig å tegne bygningsforsikring på spesifikke objekter som dukkehus, lekehus, hundehus samt andre, mindre enkle frittstående konstruksjoner - slike som for eksempel selges i planteforretninger og  byggevarehus.
Imidlertid er tilbudet av slike enkle konstruksjoner under en stadig utvikling, og per i dag får man kjøpt relativt store og kostbare ”sidebygninger”  – som ”flatpakket”.

Det er anledning til å avregne naturskade på småbygg/mindre bygg med bruttoareal inntil 10 kvm. når det ikke foreligger særskilt forsikring, jfr. Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool pkt. 1.1.3.. Det er en forutsetning at slike småbygg har tilsvarende dekning i selskapets vilkår.

Definert praksis for småbygninger.

Som hovedregel vil alle bygningslignende konstruksjoner større enn 5 kvm ligge utenfor «løsørebegrepet».

Tilsvarende må gjøres gjeldende at alle bygningslignende konstruksjoner fundamentert på støpt plate eller ringmur skal forsikres som bygning (for å kunne utlignes i NNP).

Det er ikke riktig å sammenligne småbygninger med «hobbyveksthus» - hobbyveksthus er relativt dyre konstruksjoner som det neppe er vanlig å tegne bygningsforsikring på.

Hobbyveksthus er mer som et «driftsløsøre» og brukes som det - og er derfor er inntatt i løsørevilkåret.

På generell basis må det hevdes at utebod /uthus - dvs mindre frittliggende bygninger på bebygd eiendom skal ha egen forsikring - selv om de som regel er unntatt søknadsplikt jfr. Plan - og bygningsloven § 20-3 første ledd bokstav a) jf. SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a).

Se kapittelet om Skred. 

Solcellepanel er definert som del av bygning. De kan lett bli utsatt for vindskader. Dersom det oppstår skade på solcellepanelet alene, benyttes unntak som for Skilt og Markiser. 

Med solcellepanel menes i denne sammenheng små paneler som eksempelvis monteres på gavlveggen.

Store solcellepaneler, som dekker store deler av taket, kan derimot avregnes dersom det har oppstått naturskade. Det samme gjelder ved naturskade på solcelletakstein.

Campingvogn med inkorporert spikertelt kan aksepteres som gjenstand for naturskadeforsikring, og naturskade kan derfor avregnes mot poolen forutsatt gyldig brannforsikring.

Se Brakker, stabbur, naust, garasje o.l. byggverk.

Standplassoverbygg er vindutsatt på grunn av åpen konstruksjon. De er derfor utsatt for klimatiske påkjenninger - ved vind og fukt. Dette vil over tid kunne føre til svekkelser, som rust og råte. Fundamentering og avstivning er ofte mangelfull.

Det må vurderes om skadelidte kan bebreides for feil og svakheter.

Naturskade på ting/objekter som det ikke er naturlig å tegne brannforsikring på, dekkes av Statens naturskadeordning. 

Se Skred.

Ei stikkrenne er en liten kulvert, en undergang som leder vann gjennom veier eller jernbanefyllinger. 

Se også Kulvert. 

På Wikipedia kan du lese mer om stikkrenner.

Naturskadeforsikringen gjelder på Svalbard.

Vær spesielt oppmerksom på at de fleste typer taktekking har begrenset levetid. Dette skal fremgå av takstrapporten.

Om det oppstår skade ved svak konstruksjon uten at skadelidte kan bebreides skal ingen avkortning gjøres.

I de tilfeller forsikringstakeren selv har utført tekkearbeidet eller annet takarbeid, for eksempel ved ombygging/rehabilitering, kan det være aktuelt å sette ned erstatningen (medvirkningsansvar).

Det må vurderes om skadelidte kan bebreides for feil eller svakheter.

I de tilfeller hvor taket tidligere har vært utsatt for tilsvarende skade er regelen at dersom skadelidte var gjort oppmerksom på svakhetene og saksbehandler har stilt krav til forbedring, skal det gjøres dobbelt så stort fradrag som ved første gangs skade - minimum 30%. Se ellers avsnittet om "gjentatte skader".

Dersom taket er lagt uten mekanisk innfesting etter 1979 må saksbehandler vurdere regress mot den som har lagt taket - se Momentliste - takskader pkt. 1 nedenfor.

Momentliste ved takskader

Det store antall skader på tak gjør det nødvendig å være oppmerksom på en del spesielle former for taktekking, samt innfestningen av de forskjellige komponenter i en takkonstruksjon.

Mange skader kunne vært unngått hvis alle bygninger ble konstruert og satt opp i henhold til retningslinjer gitt i faglitteratur (Norsk Standard, TPF, NBI-blad.)


Liste over vanlige feil/mangler/svakheter:

En avkortning ved takskader må være basert på takstmannens rapport og konklusjon, og det må vurderes om skadelidte kan bebreides.

Alle naturskader på bygning, hageanlegg, gårdsplass og vei skal i utgangspunktet besiktiges og takseres.

Kravet om takstrapport kan fravikes ved mindre bygningsskader hvor det er klar årsak og oversiktlig skadeomfang. Det er en forutsetning at skadens omfang ikke overstiger kr. 100.000 (ekskl. mva.) - se Rutine i saker der det ikke er formelt krav om takst.

Det skal benyttes sertifiserte takstkonsulenter som har gjennomført og bestått naturskadekurs. Oversikt over sertifiserte takstkonsulenter finner du her.

Takstkonsulenten skal alltid benytte mønstertakstmalen når det utarbeides takstrapport. Det er utarbeidet en veileder som beskriver hvilke opplysninger som skal være med i takstrapporten.

Takstkonsulenter som besiktiger en skade som er meldt som antatt naturskade, men som ikke er det, kan bruke ordinær takstrapportmal - ikke mønstertakstmalen. Selskapet kan i slike tilfeller likevel avregne taksthonoraret.

Innbo-, løsøre- og vareskader håndteres vanligvis av selskapets egne ansatte, eventuelt med annen sakkyndig bistand. Skadeårsak og -omfang må være like tilfredsstillende dokumentert som ved bygningsskader.

Det er selskapenes ansvar å kvalitetssikre takstrapportene. Dersom et selskap mottar en mangelfull rapport, skal mangler og eventuelle feil tas opp med angjeldende takstkonsulent, som skal levere ny, revidert og korrekt rapport. Dersom takstkonsulenten sender ekstra honorarregning på dette tilleggsarbeidet, bør selskapet avvise honoraret. Skadeutvalget har besluttet at slike ekstra honorarregninger ikke kan avregnes - se Melding fra Skadeutvalget nr. 6/19.

Ifølge instruks for Norsk Naturskadepool dekker naturskadepoolen oppgjørskostnader som takstutgifter, reise- og diettgodtgjørelse og nødvendige honorarer. Videre dekker poolen selskapenes egne oppgjørskostnader etter gjeldende satser.

Honorering av selskapsansatte takstkonsulenter skjer med fastsatt godtgjørelse for hver takstrapport.

Gjeldende honorarsatser:   

Satser f.o.m. 01.01.2024: se Sirkulære nr. 1/2024

Satser f.o.m. 01.07.2021 t.o.m. 31.12.2023: se Sirkulære nr. 4/2021 

Satser f.o.m. 01.01.2014 t.o.m. 30.06.2021: se Sirkulære nr. 1/2014

Last ned skjema for beregning av honorar her.

Formelle krav til hvem som kan taksere naturskader for eget selskap, er uendret siden Sirkulære nr. 11/03.

Se også Taksering.                                                                                                     

Se Tak.

Tegningsretningslinjer angir hvordan naturskadepremien beregnes og hva som kan avregnes. 

Se også Avregningsvilkår/Felles naturskadevilkår. 

Tilhenger til bil er unntatt fra dekning i henhold til naturskadeforsikringsloven § 1 2. ledd. Dette gjelder alle typer tilhengere - såfremt de kan koples på bilens hengerfeste - også tilhengere som brukes i næringsvirksomhet, f.eks. sauehenger, henger for transport av minigraver, gravemaskiner o.l.

Traktortilhenger har imidlertid mer karakter av å være en løsøregjenstand, da som driftsløsøre i landbruket. Slike traktortilhengere kan avregnes i poolen dersom de er brannforsikret.

Se ellers punktet om Campingvogner og Gompi. 

Selskapet svarer i henhold til naturskadeforsikringsloven § 1 annet ledd ikke for naturskade på skip og småbåter og ting i disse, fiskeredskap på fartøy eller i sjøen, utstyr i sjøen for produksjon av fisk, fisk i steng, lås eller dam, utstyr for olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen. Båter som ligger lagret på land som varer i sikredes virksomhet, vil imidlertid være dekket så fremt de er brannforsikret. Dette gjelder også ting i disse.

Lektere er å betrakte som skip og er unntatt fra dekning.

Dersom båtene er forsvarlig opplagt i hus (ikke ligger i sjøen eller er trukket opp på stranden) og ellers er betryggende lagret borte fra sitt rette element, er det mulig å søke erstatning gjennom den statlige naturskadeordningen. 

Se Relokalisering ved fare for ny naturskade 

Av nevnte objekter skal det ikke beregnes naturskadepremie. Dette innebærer at skader på slike objekter ikke kan avregnes i Norsk Naturskadepool.

Se Trær /Treffskader

Av nevnte objekt skal det ikke beregnes naturskadepremie. Dette innebærer at skader på fjelltunneler ikke kan avregnes i Norsk Naturskadepool.

De fleste tørkestativ i forbindelse med privatboliger vil være å betrakte som løsøre. Større anlegg, f.eks. i forbindelse med borettslag o.l. kan være så omfattende at de bør være nevnt i forsikringsbeviset dersom det er naturlig å tegne brannforsikring på anlegget. 

Selskapene kan avregne utgifter ved rettslige prosesser. Dette gjelder også når selskapet bruker egen intern juridisk kompetanse (egen juridisk avdeling).

Slike utgifter kan avregnes fra det tidspunkt saken er brakt inn for retten. Det betyr at det må være tatt ut forliksklage eller stevning.

Utgifter til juridisk bistand som har påløpt før saken bringes inn for retten, kan ikke avregnes. Slike utgifter er dekket gjennom oppgjørsgodtgjørelsen.

Dersom selskapet bruker egen juridisk avdeling, kan selskapet avregne i samsvar med regelverket for de offentlige salærsatsene, jf forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.

Utgifter som er påløpt før saken bringes inn for retten, kan ikke utliknes.

Se Småbygg / små bygninger. 

Se Indirekte skade. 

Se Tilhenger. 

Samme regler som for Løsøre. 

I flg. vannressursloven er det ikke tillatt å gjøre inngrep i vassdrag som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser, dersom det ikke er gitt særskilt tillatelse (konsesjon) etter loven.

Med inngrep menes oppdemming, uttak eller bortleding av vann, og bygging, graving og utfylling i vassdraget.

Det er Olje- og energidepartementet som kan gi konsesjon til større kraftutbygginger. For mindre kraftverk og andre inngrep er det NVE som har denne myndigheten. For større kraftutbygginger gjelder i tillegg vassdragsreguleringsloven.

Vannressursloven har regler som skal sikre verneverdiene i vernede vassdrag. Loven har også en regel som forbyr fjerning av det naturlige vegetasjonsbeltet langs vassdrag.

Plan- og bygningsloven gir kommunene myndighet til å bestemme arealbruken.
Utbygging, terrenginngrep og inngrep i vassdrag, må avklares i forhold til reglene i plan- og bygningsloven og kommunens arealeplaner. Arealplanleggingen skal ta særlig hensyn til verneverdiene i vernede vassdrag.

I flg. lakse- og innlandsfiskloven er det ikke tillatt å gjøre inngrep som forringer forholdene for fisk, dersom fylkesmannen ikke har gitt tillatelse. Forurensningsloven har virkning for inngrep som medfører økt forurensning i vassdrag.

Ved vil vanligvis være å betrakte som Løsøre. 

Manglende eller dårlig vedlikehold kan i noen tilfeller være en medvirkende årsak til skadens inntreden og/eller omfang. Takstkonsulenten må i slike tilfeller beskrive konkret i takstrapporten hva det manglende eller dårlige vedlikeholdet består i. Tilsvarende må takstkonsulenten beskrive eventuell årsakssammenheng.

Se Råteskader

Ankesak 35/97 Mangelfullt vedlikehold - 30%.

Veksthus oppfyller bare i få tilfeller de generelle dimensjoneringskrav i henhold til plan- og bygningsloven. Det er derfor ikke relevant å måle konstruksjonen mot de kjente normer.

Som hovedregel skal derfor fradrag regnes for hele skaden (ingen minstegrense) vurdert ut fra konstruksjonen sett i forhold til plan- og bygningsloven og om skadelidte kan bebreides for feil og svakheter.

Dersom det skadde veksthus oppfyller de generelle dimensjoneringskrav i plan- og bygningsloven, men det allikevel blir påvist svak konstruksjon, må skadelidte orienteres om mulig reduksjon ved neste skadetilfelle om svakhetene ikke blir rettet.

Ved gjentatte skader på samme veksthus gjelder avkortningsreglene under avsnittet om Gjentatte skader. 

Ankesaker

NSN -2013-1249
        -2014-8564
        -2014-27649
        -2014-27582

Skader oppstått i 2016 eller senere 

Ved behandlingen av naturskader skal selskapet bruke sine egne vilkår.

Erstatningen skal beregnes med utgangspunkt i disse vilkårene. Det betyr at saksbehandler må ta hensyn til eget selskaps fradragsregler og eventuelle andre begrensninger som fremkommer av vilkårene. f.eks. fradrag for verdiforringelse, aldersfradrag o.l.

Erstatningsutbetalingene - beregnet etter selskapets vilkår - kan deretter avregnes mot Norsk Naturskadepool i henhold til gjeldende avregningsvilkår.

Erstatningsberegning ved naturskader kan ikke være bedre enn tilsvarende oppgjør ved en brannskade.

Se også:Saksbehandling

Skader oppstått i 2015 eller tidligere

Se villbekker i avsnittet om Flom.

Skader erstattes i henhold til selskapets vilkår og kan avregnes dersom forsikringen omfatter brann.

Hensikten med slike konstruksjoner betinger at de settes opp på vindutsatte steder. Det er imidlertid viktig at leverandørens anvisninger om montasje og vedlikehold følges. Brudd på dette kan således medføre at avkortning må vurderes.

Større kommersielle anlegg forutsettes forsikret særskilt.

Vorr er en hellende steinbrygge, bygd ved siden av ei båtstø, vanligvis utenfor et naust. Vorren letter utsetting og opptak av båter så vel på flo som fjære sjø. Vorren gir båtstøa le mot sjø og vind.

                      
Vorr på Amdam i Ørskog, Møre og Romsdal,

Foto: Per-Morten Tranøy , kilde: Wikipedia

Se også håndbokens kapittel om Hage/hageanlegg/tomt og det som er skrevet under avsnittet ’Strandsone’

Se Værobservasjoner

Vind

Vindobservasjoner som grunnlag for å avregne skaden gjennom NP, finner takstkonsulenter på Norsk Klimaservicesenter og Yr.no, samt ved befaring;

• med egne observasjoner og beregninger av skadd objekt og konstruksjonens styrke
• vurdering av innvirkning av topografi på skadestedet (og eventuell forsterkende effekt av vindlast)
• skadelidtes kjennskap til konstruksjonens eventuelle svakheter

Vindhastighet som minsteverdi for erstatningsbetingende storm (i kast) er 20.8 m/sek, mens bygnings bestandighet og konstruksjon følger byggeforskriftenes krav til vindlastopptak på skadested og -tidspunkt. Dette skal alltid gjengis i takstrapporten.

Norsk Klimaservicesenter, Meterologisk Institutt

Norsk Klimaservicesenter har værdata og statistikk på på sine sider. 

Fra hovedsiden, klikk på Værdata og statistikk, deretter Observasjoner og værstatistikk.

• først velger du tidsoppløsningen du vil ha
• deretter velger du hvilke væropplysninger du vil ha, f.eks. opplysninger om vind og vindhastighet
• så velger du for hvilket tidsrom du vil ha disse opplysningene
• til slutt velger du hvilken målestasjon opplysningene skal hentes fra.

Legg merke til at Norsk Klimaservicesenter også leverer historiske opplysninger om nedbør - herunder nedbørintensitet.

Observasjoner og værstatistikk hos Norsk Klimaservicesenter

Se også: Storm

Yr

Se yr.no

• velg aktuelt sted i søkefeltet øverst - f.eks. Rygge (Moss, Viken)
• velg 'Været som var' (i venstremenyen)
• du får nå en lenke til de nye sidene som viser historikk - 'Her finner du værhistorikk for dette stedet under historikkfanen'
• klikk på denne lenken
• klikk deretter på 'Historikk'
• her får du historikk for siste 13 måneder, siste 30 dager og siste 24 timer
• hvis du vil ha data for en bestemt dato, velg 'Datosøk' - da får du opp verdiene for temperatur, nedbør og vind

Legg merke til at ikke alle målestasjoner kan levere full oversikt. 

Her er en oversikt som viser hvilke meteorologiske stasjoner som er i drift i Norge og hvilke værdata de ulike stasjonene gir. Husk at du må finne en målestasjon som har historiske vindmålinger.

Hvis ønsket observasjon mangler, må du gjenta søket på alternativ målestasjon evt. kontakte Meteorologisk institutt.

Stormflo

Observasjoner finner vi hos kartverket.no/sehavnivå

Se også: Stormflo

Tidligere anbefalte eKlima - portalen til Meteorologisk institutts klimadatabase - er ikke lenger tilgjengelig for almenn bruk. Ved særlig behov må met. no kontaktes.
 

Væske i tanker/beholdere kan avregnes dersom det er tegnet brannforsikring.

Eventuell avkortning i erstatning for tank/beholder får tilsvarende virkning for væsken (gjelder ikke eventuelt aldersfradrag på tank/beholder).