Skred

Gå til hovedinnhold

Skred

Definisjon

Unntak

Praktisk behandling

Taksering av skredskader

Regress

 

 

Definisjon

Skred er utrasing av større eller mindre masser av leire, snø og løsmasser (stein, grus, sand, jord) i form av:

  • steinskred
  • steinsprang
  • jordskred
  • leirskred
  • snøskred

Skred vil si at massene settes i bevegelse. Skred kalles også ras eller i dialektene fall, fonn, rap eller svor. 

Skred som naturulykke forutsetter at det er masser opplagt av naturen selv som raser ut. Masser anlagt av mennesker (oppfylte masser) er å betrakte som permanente («moder jord») når de har ligger lenger enn 30 år.

Det er ingen definert minstegrense, slik at steinsprang og blokkefall regnes med, men det forutsettes at hendelsen utløses plutselig.

Mange av de skredulykker som inntreffer er ofte utløst av menneskelig aktivitet. I gjennomsnitt innmeldes det bare mellom 50 og 100 skredskader til Norsk Naturskadepool hvert år. De fleste skredskader er imidlertid som oftest både store og dramatiske hendelser som krever besluttsomhet og omhyggelig behandling fra selskapet. Ofte rammer skadene enkelteiendommer – av og til med tap av menneskeliv og med stor mediedekning.

 

Unntak

Telepress, leirsig, jordtrykk på murer, utrasing i byggegruber og grøfter, utglidning av oppfylte masser, snøsig, drivsnø eller snøras fra tak.

Når masser, som er anlagt av mennesker, raser ut, f.eks. en veifylling, anses ikke dette som skred ved naturulykke. Om en slik utrasing derimot setter i gang noe større, hvor også andre masser som ikke er opplagt av mennesker eller maskiner raser ut, er dette en erstatningsbetingende skredskade.

Masser anlagt av mennesker (oppfylte masser) som har ligget mindre enn 30 år.

 

Praktisk behandling

Dersom selskapet får melding om at det er utløst et skred eller at det er overhengende fare for at skred kan skade brannforsikret objekt, må saksbehandler umiddelbart klarlegge om dette er en situasjon som faller inn under skredulykkesbegrepet. Tilsvarende gjelder hageanlegg og tomt.

Ved større skader må det umiddelbart tas kontakt med sakkyndige på skred for å undersøke hva som kan gjøres for å eventuelt redde verdier. I situasjoner der skred ennå ikke har gitt konkret skade, men hvor det er overhengende fare for at skred kan utløses, henvises det til kapittelet om Redning og sikring.

I kompliserte skredulykker vil det i tillegg til bygningstakstmann ofte være nødvendig med spesiell geoteknisk kompetanse for å vurdere grunnforhold, sikring osv. Saksbehandler må presisere og definere oppdragets omfang overfor eksterne konsulenter/takstmenn, forholdt forsikringsselskapenes begrensede ansvar i forbindelse med skredskader

Som sakkyndige i slike sammenhenger anses velrenommerte firmaer innenfor geoteknikk/geologi som f.eks. Norges Geotekniske Institutt (NGI). Konsulenten skal utarbeide foreløpig rapport med utgangspunkt i å redde og sikre de forsikrede verdier. Slik rapport benyttes også til å skjelne mellom redningstiltak og de varige sikringstiltak, som faller utenfor ordningen. Ta heller kontakt med sakkyndige i slike situasjoner en gang for mye enn en gang for lite. Saksbehandler skal gjøre forhåndsavtale om arbeidsoppdragets omfang og pris. Slike undersøkelseskostnader kan avregnes.

Ved redning er det utgiftene til de umiddelbare tiltak selskapet skal betale, dvs. de utgifter som er forbundet med å stanse utviklingen av et utløst skred eller den umiddelbare trussel om at skred kan bli utløst. Det er i slike tilfeller snakk om kort tidshorisont slik at selskapet må sørge for meget rask håndtering av den oppståtte situasjon. Utgiftene er begrenset til forsikringsverdien.

Utgifter som er nødvendige for en mer varig/permanent sikring og utgifter for å gjøre et område brukbart igjen, er ikke forsikringsselskapenes ansvar. I første omgang er dette et ansvar for skadelidte i samarbeid med kommunen. Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav a og § 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Det er derfor viktig at skadelidte kontakter kommunen når det gjelder spørsmål og problemstillinger knyttet til varig sikring. 

I naturskadeforsikringsloven § 2 annet ledd heter det:

"Hvis forsikringsselskapet ved behandlingen av en skadesak finner at et område er særlig utsatt for skred eller annen naturskade, jf. naturskadeloven § 20, skal det snarest underrette vedkommende kommune om dette."

Er det nedlagt bygge- og deleforbud etter Lov om sikring mot naturskader § 22, gis ikke erstatning for skade på byggverk som siden er oppført på vedkommende område, eller for løsøre som befinner seg i byggverket når skaden er av slik art som vedtaket gjelder.

Er en brannforsikret bygning skadet i en naturulykke, og det ikke gis tillatelse til å reparere eller gjenoppbygge bygningen på skadestedet på grunn av fare for ny naturskade, skal bygningen erstattes som om den var totalskadet. For bolighus og fritidshus gjelder naturskadeforsikringsloven § 1 tredje ledd. Se avsnittet om Relokalisering ved fare for ny naturskade.

En bygning skal regnes som bolighus eller fritidshus etter naturskadeforsikringsloven § 1 tredje ledd med mindre den samlet sett i liten grad har karakter av å være et bolighus eller fritidshus. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på offentlige godkjenninger og registreringer, bygningens utforming og funksjon, tomtens og strøkets karakter, i hvilken grad bygningen har økonomisk verdi som bolighus eller fritidshus, og bruken av bygningen. Et uthus skal bare dekkes etter naturskadeforsikringsloven § 1 tredje ledd annet punktum dersom det samlet sett har karakter av å være uthus til bolighus eller fritidshus.Jfr. instruksens § 3 tredje og fjerde ledd.

 

Taksering av skredskader

Takstkonsulent vil ofte være nødvendig for å taksere de konkrete skadene på bygninger eller hageanlegg/tomt.

Dersom skaden er under kr 50.000 (inkl. merverdiavgift), kan kravet om taksering fravikes. Se Lempningsreglene

 

Regress

Regress vil kunne være aktuelt dersom utenforstående tredjeperson har utløst et skred, for eksempel ved utfylling, gravearbeider o.l.

Det vil kunne være nødvendig å foreta en nærmere vurdering av kommunens rolle ved godkjennelse av plassering av byggverk, byggesaksbehandlingen osv. Det har vist seg at enkelte kommuner har tillatt bygging i skredfarlig område, mens det er en kommunal oppgave å sørge for at arealplanlegging og byggesaksbehandling sikrer at tiltak ikke plasseres eller utformes på en slik måte at de utsettes for unødig fare for mennesker og materielle verdier.

Kommunen har ikke anledning til å gi byggetillatelse og samtidig ta forbehold om at stedet kan være utsatt for skred (ansvarsfraskrivelser er ugyldige).

Fylkeskommunen kan støtte opp om lokalt stedsutviklingsarbeid gjennom sin kompetanse og sitt veiledningsansvar overfor kommunene

Se også avsnittet Regress.