Flom

Gå til hovedinnhold

Flom

Definisjon av begrepene flom og vassdrag
Flom i vassdrag
Villbekker
Unntak - utenfor flombegrepet
Taksering av flomskader
Ankesaker

 

Definisjon av begrepene flom og vassdrag

Vær oppmerksom på at begrepet flom kan ha flere betydninger. I denne håndboken brukes begrepet flom i betydningen naturulykke, jf. naturskadeforsikringslovens § 1, det vil si i samsvar med definisjonen av flom nedenfor. Begrepet flom kan også bety stor vannføring, men uten at det nødvendigvis betyr at vassdraget går over sine bredder.

Med erstatningsbetingende flom i vassdrag forstås i naturskadesammenheng en situasjon der ekstraordinær nedbør/sterk snøsmelting fører til unormalt høy vannstand med skadevoldende oversvømmelse. Dette betyr at vassdraget går utover sine bredder.

Det er også erstatningsbetingende flom når ekstraordinær, naturlig avrenning danner villbekker i skrånende terreng. Det forutsettes at situasjonen medfører ekstraordinær skade.

Med vassdrag menes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, også for kunstige vannløp, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand.  Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene. Som vassdrag regnes også kunstige vannløp med årssikker vannføring, unntatt ledninger og tuneller, og kunstige vannmagasiner som står i direkte forbindelse med grunnvannet eller et vassdrag, jf. Vannressursloven § 2.


Flom i vassdrag

Flom kan generelt inndeles i to typer:

1.  Oversvømmelse fra vassdrag med skade på bebyggelse. Da skjer det også ofte skade på jordeiendom, kommunikasjoner, strømforsyning, mv., slik at flere samfunnsinteresser er berørt.

2.  Utgraving/erosjon av elvekanter som fører til skred eller dannelse av nye elveløp ofte med store skader på boligområder, mv. (f.eks. Moksa på Tretten under flommen 1995).

Det er en nødvendig forutsetning at vannføringen er uvanlig stor, for at tilstanden skal kunne betegnes som flom ved naturulykke.

Dersom vannstanden i et vassdrag er høyere enn laveste nivå i bygning og vannet trenger inn i bygningen, erstattes skaden, og selskapet kan avregne erstatningsutgiftene mot Norsk Naturskadepool. Dette gjelder både om flomvannet kommer inn gjennom rør eller terreng. Se illustrasjon.

Ved flom er det karakteristisk at vannet er eller har vært i bevegelse. Vann som bare samler seg i fordypninger i terrenget etter nedbør, gir ikke en flomsituasjon.

Som flom regnes også situasjoner der det dannes en «ispropp» (opphopning av is som vassdraget fører med seg) og dette fører til flom (vassdraget går over sine bredder).

Det er også flom om skred tilstopper vassdraget og dette fører til flom.


Villbekker 

Villbekker karakteriseres av at vannet ikke kommer fra et vassdrag. Vannet skyldes derimot ekstreme nedbørmengder, eventuelt i kombinasjon med snøsmelting, og det dannes nye bekker i skrånende terreng.

Vann i stor hastighet følger naturlige fordypninger i terrenget eller graver seg nye løp. Vannet graver ofte i terreng, vei eller dyrket mark og kan i noen tilfeller endre grunnen ved betydelige masseforflyttelser.

Det er to hovedkriterier for villbekk:

  • ekstraordinær nedbør – det vil si nedbørmengde/-intensitet som inntreffer sjelden eller som aldri har inntruffet tidligere.

  • ekstraordinær skade – det vil si at skadeomfanget og ødeleggelsene er store. Ekstraordinær skade betyr også at dette ikke har inntruffet før eller inntreffer svært sjelden.

Disse to betingelsene er kumulative. Det betyr at begge kriterier må være oppfylt. Hvis bare ett av kriteriene er oppfylt, er det ikke villbekk.

Andre forhold som kan være relevante å vurdere:

  • skrånende terreng – villbekker oppstår kun i skrånende terreng, ikke på flat mark.

  • betydelige masseforflytninger i grunnen før vannet – og eventuelt massene som vannet fører med seg – treffer skadet objekt.

Med erstatningsbetingende nedbør i forhold til begrepet flom, legges til grunn nedbør som regn. Inntreffer nedbøren (regnet) på mark dekket av is eller større snømengder, må dette hensyntas individuelt.

Overflateavrenning utover dette, anses ikke å falle inn under begrepet villbekk. Slikt skyldes ofte manglende drenering, feil arrondering, utilstrekkelige systemer for avledning av vann, barfrost o.l. Overflatevann som blir stående på flat mark er ikke villbekk.

Opplysninger om nedbørsmengder/-intensitet skal innhentes av takstkonsulenten og være en del av takstrapporten.

Villbekktrappa.pptx

Unntak - utenfor flombegrepet 

Skader ved "isgang" er unntatt. Dersom isgangen fører til at vannstanden stiger fordi det dannes en "ispropp" og dette fører til flom, vil skaden likevel dekkes som naturulykke.

Veigrøfter og stikkrenner går ofte helt eller delvis tette på grunn av kvister og annen tilgroing, og fordi rister foran inntak ikke blir rensket opp. Når disse løpene går fulle og over sine bredder ved sterk nedbør på grunn av slik tiltetting eller underdimensjonering, skyldes den skade som vannet forårsaker ikke direkte naturulykke. Slike grøfter er ikke vassdrag, men akutt oversvømmelse kan oppstå under ekstraordinære forhold. Dette er en av flere grenseganger som gjør takstoppdraget så viktig – at skaden gås opp til kilden for hendelsen! Som hovedregel skal skader som følge av oversvømmelse fra stikkrenner ikke aksepteres som oppstått ved naturulykke.

De samme problemene oppstår også i vassdrag ved tette eller for dårlig dimensjonerte rør (kulverter), bekkelukkinger, ved fangrister, gjennomføringer i vei osv.

Årsaken til at det i mange av disse tilfellene oppstår skader, er ikke den store vannføringen, men menneskers "dårskap" pga. mangler ved dimensjonering, vedlikehold, opprenskning osv. Slike skader faller også utenfor flombegrepet.

Det kan tenkes situasjoner der vassdraget dokumentert har gått over sine bredder oppstrøms en kulvert. Dersom kulverten ikke er primærårsak til oversvømmelsen oppstrøms, kan flomdefinisjonen (vassdrag som går over sine bredder) likevel være innfridd. 

Dersom en flomsituasjon ville ha oppstått uavhengig av de innsnevringer nevnt i avsnittet over, aksepteres dette som flomskade. Tilsvarende vil en akutt gjentetting med masse/objekter ført med flomvannet, også være omfattet av flombegrepet.

Kjøving er et vinterfenomen i enkelte vassdrag. Det skyldes at vannet i vassdraget fryser og tetter elveprofilet, slik at vannet ikke lenger følger profilet, men oversvømmer og islegger tilliggende områder. Kjøving er unntatt fra dekningen.

Nedbør- og klimaskader omfattes ikke av flombegrepet.

Eksempler på skader som faller utenfor flombegrepet: 

- Haglvær gjør skade på taktekking
- Vann blåser oppover tak og presses inn under taktekking
- Vann/snø presses inn i bygning i forbindelse med storm
- Kraftig nedbør/avrenning - vann inn i bygning gjennom avløp
- Kraftig nedbør/avrenning - vann inn i bygning over terreng
- Grunnvann presses inn i bygning
- Vann samler seg i groper/forsenkninger
- Isgang
- Vann fra kulverter (bekker i rør) der kulverten er hovedårsak til skaden
- Vann fra stikkrenner/veigrøfter
- Kjøving (dvs. gjenfrysing av elve- og bekkeleie over tid)
- Tilbakeslag fra offentlig eller privat ledning
- Dambrudd

Taksering av flomskader

Foruten å taksere selve skaden på det skadde objekt, er det viktig at takstkonsulenten gir en god beskrivelse av årsaken til at skaden oppsto. Det må også beskrives hvor vannet kommer fra, eventuelt ved å gå opp skaden til kilden og beskrive hvor/hvorfor vassdraget går over sine bredder.

Flom har av og til kompliserte grenseganger mot skader (overvann) som ikke inngår i flombegrepet. Derfor er nøyaktighet i årsaksbeskrivelsen avgjørende for om selskapet kan avregne skaden som naturulykke (ved flom) eller om skaden har en årsak som omfattes av selskapets ordinære vilkår.

Takstmannen skal levere skisse, kart og foto ved alle flomskader. Kartutsnittet må vise vannets vei til skadestedet.

Det er saksbehandler som skal ta stilling til om skaden faller innenfor flombegrepet.

Se også Hovedårsak.

Ankesaker

08/02 kulvert (bekker i rør)
05/03 overflatevann
10/06 bekk i kulvert 20/06 elv i kulvert 21/06 elv i kulvert

Se ellers punktene om klimaskader med anbefalte ankesaker.