Vær- og naturskader for 30 milliarder kroner på ti år

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Vær- og naturskader for 30 milliarder kroner på ti år

Leirskred i Alta. Foto.
Foto: Hanne Larsen/Altaposten

De siste ti årene har forsikringsselskapene utbetalt erstatninger på over 30 milliarder kroner for vær- og naturskader på bygning og innbo, viser Finans Norges klimarapport 2021.

Nesten halvparten av erstatningene, 45 prosent, gjelder skader på grunn av ekstremnedbør eller kraftige regnskyll.
 
– Risikoen for store vær- og naturskader øker. Vi ser dette tydelig på hvordan og hvor skadene rammer, sier direktør for skadeforsikring, Hege Hodnesdal i Finans Norge.
 
Finans Norge har oppsummert vær- og naturskadene i en klimarapport om de siste ti årene. Med et varmere, våtere og villere klima, kommer mer ekstremnedbør, flom og skred. Naturskader koster samfunnet milliardbeløp. I tillegg til de materielle forsikringsmeldte skadene, kommer store skader på infrastruktur og andre viktige områder.
 
Erstatningsbeløpene varierer fra år til år. Mens noen år er rolige, er andre år mer dramatiske på værfronten.  Vann gjør likevel stor skade hvert eneste år, viser gjennomgangen av vær- og naturskadetallene.

De dyre vannskadene

I denne perioden ser vi at store nedbørsmengder som kommer på kort tid fører til mange og store skader. De siste årene har tettbygde områder ofte blitt rammet av ekstrem nedbør.
 
Når vi ser på skadebildet de siste ti årene er det vanninntrenging utenfra og stopp i avløp som forårsaker de aller største erstatningene totalt sett. Disse skadene kommer ofte i kjølvannet av store nedbørsmengder og utgjør hele 45 prosent av de totale vær- og naturskadeerstatningene.
 
I 2016 ble eksempelvis Asker, Bærum og Oslo truffet at kraftig regnvær, mens det i september 2019 var ekstremnedbør over Østfold, og spesielt Fredrikstad ble hardt rammet.

Flere rammes av skred og ekstreme naturskader

Kvikkleireskred kan få dramatiske konsekvenser, som 30. desember i fjor da Gjerdrum ble rammet av det enorme leirskredet og ti menneskeliv gikk tapt. Rundt 200 beboere i området er fortsatt evakuert fra boligene sine. Slike skred ser vi heldigvis sjelden, selv om det også var et stort skred i juni fjor ved Kråknes i Alta der en rekke bygninger ble feid på sjøen.
 
Det er imidlertid skredene forårsaket av villere og våtere vær, som jordskred og snøskred, som øker i hyppighet. Slike skred skjer ofte ved voldsomt og plutselig regnvær, eller store temperaturendringer fra snø til snøsmelting, og kan medføre utraste og flomstore elver. Vestlandet er særlig utsatt, med sine stupbratte fjellsider og mange småelver. De siste årene har vi vært vitne til flere slike skred. Skredet i Jølster-området i juli 2019, der et menneske i en bil ble tatt av jordmassene og omkom, er det mest omfattende de siste årene. 

Skadeforebygging lønner seg

Ekstremnedbør fører til at jordskredene rammer flere mennesker og flere områder her i landet enn før. Til alt hell har flere av disse skredene gått i områder der bosettingen ikke er så tett, og de har ikke truffet folk og bygninger, selv om for eksempel veitrafikken ofte stoppes av slike store jord- og steinskred.
 
– Det er svært viktig å forebygge der vi kan, og myndighetene må sette av nok penger til sikring, varsling og forebygging. Det er både smartere og rimeligere med forebygging enn å reparere etter vær- og naturskader, sier Hodnesdal.