Her har vi ingen erfaring. Det er imidlertid ikke utelukket at vi kan komme til å oppleve slike skader da Jan Mayen er en del av Norge hvor det er vulkansk aktivitet.

I perioder med lavt luftrykk og kraftig vind fra en retning som fører til oppstuvning, vil værets virkning på vannstanden bli ekstra stort. Dersom dette faller sammen med en spring-periode (høyeste målinger i den årlige tidevannsyklus) kan vannstanden bli ekstra høy og kalles stormflo.

Det er flom når bekker, elver og innsjøer (vassdrag) oversvømmes, går over sine bredder (sitt naturlige tverrsnitt) og derved gjør skade.

Norsk Naturskadepool har bare registrert få skader innmeldt som jordskjelv. Så godt som alle skader er avslått, idet det ikke har vært jordskjelv av slik styrke at skader skulle oppstå.

Større eller mindre masser av stein, jord, leire eller snø som raser ut, kalles også ras eller i dialektene fall, fonn, rap, svor. Skred som naturulykke forutsetter at det er masser opplagt av naturen selv som raser ut. Det er mange typer skred. Vi har snøskred, sørpeskred, steinskred, løsmasseskred m.fl. Det er ingen definert minstegrense, slik at steinsprang og blokkefall regnes med, men det forutsettes at hendelsen utløses plutselig.

I henhold til internasjonalt vedtak skal vindhastigheten om mulig måles 10 meter over bakken og angis som middelverdi for ca. 10 minutter. Kastevind kan således ha en langt større styrke enn den vind som oppgis fra meteorologene. Det er kastevindens styrke som er avgjørende for om det foreligger storm eller ei. Likeledes må det tas hensyn til de topografiske forhold som kan føre til kraftig økning i vindhastigheten. Som eksempel kan nevnes en trang fjord, høye fjell, fallvinder m.m.