Skred

Større eller mindre masser av stein, jord, leire eller snø som raser ut, kalles også ras eller i dialektene fall, fonn, rap, svor. Skred som naturulykke forutsetter at det er masser opplagt av naturen selv som raser ut. Det er mange typer skred. Vi har snøskred, sørpeskred, steinskred, løsmasseskred m.fl. Det er ingen definert minstegrense, slik at steinsprang og blokkefall regnes med, men det forutsettes at hendelsen utløses plutselig.

Mange av de skredulykker som inntreffer er ofte utløst av menneskelig aktivitet. I gjennomsnitt innmeldes det bare mellom 50 og 100 skredskader til Norsk Naturskadepool hvert år. De fleste skredskader er imidlertid som oftest både store og dramatiske hendelser som krever besluttsomhet og omhyggelig behandling fra selskapet. Ofte rammer skadene enkelteiendommer - av og til med tap av menneskeliv og med stor mediadekning.

Telepress, leirsig og jordtrykk på murer, utrasing i byggegruver og grøfter, utglidning av oppfylte masser omfattes ikke av skredbegrepet, heller ikke snøsig, drivsnø eller snøras fra tak.

Når masser, som er anlagt av mennesker, raser ut, f.eks.en veifylling, anses ikke dette som skred ved naturulykke. Om en slik utrasing derimot setter i gang noe større, hvor også andre masser som ikke er opplagt av mennesker eller maskiner raser ut, er dette en erstatningsmessig skredskade.

Hvis du vil se eksempler på skred kan du prøve denne lenken til NGIs hjemmeside. Norges geotekniske institutt er en privat stiftelse for forskning og rådgivning innen geofagene. 

NGU (Norges geologiske undersøkelse) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann - en statlig etat under NHD. Link i venstremeny<

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har ansvaret for de statlige oppgavene med forebygging av skredulykker (som de også har for flom). Link i venstremeny til NVE< eller her direkte til flom og skred