Det er nødvendig at vannføringen er uvanlig stor for at tilstanden skal kunne betegnes som flom ved naturulykke.
Ved flom er det karakteristisk at vannet er eller har vært i bevegelse. Vann som bare samler seg i fordypninger i terrenget etter nedbør, gir ikke en flomsituasjon.
Når et vassdrag oversvømmer sitt naturlige tverrsnitt og flommer utover, kan det dannes villbekker i skrånende terreng. Slike skader dekkes som flom fordi vannet opprinnelig kommer fra et vassdrag.
Ekstraordinære flommer, som forsikring skal betale erstatning for, medfører som oftest 2 skadetyper:
- Oversvømmelse fra vassdrag med skade på bebyggelse. Da skjer det også ofte skade på jordeiendom, kommunikasjoner, strømforsyning, m.v., slik at flere samfunnsinteresser er berørt.
- Utgraving/erosjon av elvekanter som fører til skred eller dannelse av nye elveløp ofte med store skader på boligområder, m.v. (f.eks. Moksa på Tretten under flommen 1995).
Dersom vannstanden i et vassdrag er høyere enn laveste nivå i bygning og vannet trenger inn i bygningen, erstattes skaden som flomvannet fra vassdraget gjør under dekningen i Norsk Naturskadepool. Dette gjelder både om flomvannet kommer inn gjennom rør eller terreng.
Det er også erstatningsbetingende flom når ekstraordinær, naturlig avrenning danner villbekker i skrånende terreng. Det forutsettes at situasjonen medfører ekstraordinær skade.
Med villbekk forstås vann som samler seg og graver nye løp eller følger naturlige furer og fordypninger i terrenget. Overflateavrenning utover dette, anses ikke å falle inn under begrepet villbekk. Slikt skyldes ofte manglende drenering, feil arrondering, utilstrekkelige systemer for avledning av vann, barfrost o.l.
Skader ved "isgang" er unntatt. Dersom isgangen fører til at vannstanden stiger fordi det dannes en "ispropp" og dette fører til flom, vil skaden dekkes som naturulykke. Det er også naturulykke om skred tilstopper vassdrag og dette fører til flom.
Veigrøfter og stikkrenner går ofte helt eller delvis tette på grunn av kvister og annen tilgroing, og fordi rister foran inntak ikke blir rensket opp.
De samme problemene oppstår også i vassdrag ved tette eller for dårlig dimensjonerte rør (kulverter), bekkelukkinger, ved fangrister, gjennomføringer i vei osv. Årsaken til at det i mange av disse tilfellene oppstår skader er ikke den store vannføringen, men menneskers innvirkning pga. mangler ved dimensjonering, vedlikehold, opprenskning osv.
Slike skader faller normalt utenfor begrepet naturulykke.
En eventuell skade hvor vannet har slik opprinnelse bør likevel meldes forsikringsselskapet, for å få individuell vurdering av skadetilfellet og forholdene på skadetidspunktet – evt. opp mot forsikringsdekningene under den ordinære bygningsforsikringen.
Mange selskap dekker nå skade ved vann som trenger inn i bygningen gjennom ledninger og over terrenget. Det er derfor ikke sannsynlig at de skadelidte blir stående uten forsikringsdekning selv om dekningen etter Lov om Naturskadeforsikring er begrenset.
Kjøving er et vinterfenomen i enkelte vassdrag. Det skyldes at vannet i vassdraget fryser og tetter elveprofilet, slik at vannet ikke lenger følger profilet, men oversvømmer og islegger tilliggende områder. Kjøving er unntatt fra dekningen.
Nedbør- og klimaskader omfattes ikke av dekningen.
På NVE's hjemmesider får du oppdatering av utsendte flomvarsler.